I denne omgangen gjelder det boliger og tilhørende garasjer og uthus hvor vi finner vedtak med tilstrekkelig informasjon i Ballangen kommune sitt byggesaksarkiv for å registrere opplysninger om byggeår, etasjer, bruksareal, leiligheter og saksreferanser.
Selve registreringen vil foregå gjennom våren, og fortløpende vises som grunnlag for vann- og avløpsgebyr og i meglerpakker.
Vi presiserer at registreringen ikke er endring av eller ny tillatelse, kun etterregistrering av tidligere gitte tillatelser. Det har opp gjennom tiårene vært ulike rutiner for arkivering, så til tross for grundig leting etter byggesaker, vil det fortsatt være bygninger uten registrert bruksareal osv. i matrikkelen.
Har du spørsmål eller kommentarer, meld dette til postmottak@narvik.kommune.no, eventuelt ta kontakt på tlf. 769 12 000 eller 908 92 084.
Hvorfor rette og supplere i matrikkelen?
Matrikkelinformasjon brukes i mange sammenhenger, f.eks. ved kjøp og salg av fast eiendom, forsikring, kommunale avgifter og saksbehandling, for tildeling av strømstøtte, i analyser og planlegging. Det er derfor i manges interesse at opplysningene er riktige og fullstendige.
Hvilke opplysninger skal registreres i matrikkelen, og hvordan kommer de dit?
Det er kommunen som fører opplysninger i matrikkelen. Bygningsdelen av matrikkelen inneholder opplysninger om bygningstype, næringsgruppe, status og datoer for vedtak etter plan- og bygningsloven, vann- og avløpstilknytning, tiltakshaver, saksreferanser til byggesaker, bebygd areal, etasjer, bruksareal og bruksenheter med areal og rom. Disse opplysningene skal registreres når bygningen eller bygningsendringen er godkjent av bygningsmyndigheten. Bygninger som er unntatt søknadsplikt, registerets fra rapporteringsskjema fra den som har bygget uten å søke. Alle bygninger som føres i matrikkelen, får sitt eget bygningsnummer.
Hvilke regler gjelder for etasje- og arealregistrering?
Alle bygninger over 15 m2 med omsluttende vegger skal registreres i matrikkelen, mens bygninger mindre enn 15 m2 kan registreres i matrikkelen.
Regler for beregning av areal per bygning og etasje tar utgangspunkt i Norsk Standard 3940:2012 Areal- og volumberegninger av bygninger.
De mest vesentlige begrepene for etasjer og beregning av bruksareal vises under:
- Etasjer må ha takhøyde over 1.9 for å være måleverdige, uavhengig av innredning og beboelse. Benevnelser for etasjer er kjeller, underetasje, hovedetasjer og loft. Hva som er hovedetasjer og hva som er loft, og hvordan arealet da måles, vises under.
- Bruksareal kan enkelt beskrives som alt areal innenfor yttervegg. Innvendige vegger og åpne trapperom inngår i bruksarealet, men ikke utvendig overbygde areal.
I vårt pågående arbeid med å registrere opplysninger fra tidligere godkjente byggesaker, kan tegninger og søknader være fra flere tiår tilbake. Da var arealbegrepene litt forskjellige fra i dag. Arealene ble oppgitt som “leieareal” og “grunnflate”, noe som er nærmere det vi i dag vil kalle p-rom og bruttoareal. Vi måler da og beregner veggtykkelser og regner om til bruksareal (BRA).