I den forbindelsen ble det 17. august sendt ut et høringsbrev, med tilhørende høringsdokumenter. De kan du lese her.

Hele høringsdokumentet er publisert i sin helhet under.

Dokumentet finnes som PDF her:

Høringsbrev - ny skolestruktur (PDF, 539 kB)

Vedlegg:

• Høringsdokument 17. august 2020 (PDF, 3 MB)
• Soneinndeling dagens praksis barneskoler (PDF, 7 MB)
• Soneinndeling dagens praksis ungdomsskoler (PDF, 7 MB)

8. september ble det sendt ut et tillegg til høringsdokumentene. Da ble kapittel 5 i høringsdokumentet oppdatert:

Oppdatert faktagrunnlag for hver enkelt skole (PDF, 2 MB)

Høringsbrevet 8. september (PDF, 595 kB) inneholder følgende:

• Mulighetsstudie (PDF, 2 MB)
• Oppdatert faktagrunnlag for hver enkelt skole (PDF, 2 MB)
• Prognoser for elevgrunnlaget (PDF, 451 kB)
• Systembeskrivelse  (PDF, 278 kB)
• Utbyggingsprogram boliger (tentativt) (PDF, 423 kB)

Oppdatert 11/9: Ved en feiltakelse fulgte et av 0-alternativene ikke med i de bygningstekniske mulighetsvurderingene da den ble sendt ut 8. september. Det finnes i et eget dokument, sendt ut til høringsinstanser 11/9-2020:

• Mulighetsvurderinger - Alternativ 1D for Ankenes skole (PDF, 69 kB)

Hele tillegget til høringsdokumentet finner du her:

Tillegg - 8. september

All informasjon om skolestruktur 2020 samles her:

Skolestruktur 2020

Vi ber om at synspunkter og innspill sendes til postmottak@narvik.kommune.no innen 17.10. 2020:

Slik sender du innspill

Høringsdokument - skolestruktur 2020

Innholdsfortegnelse

1. Innledning

   1. Formålet med utredningen
   2. Bakgrunn Prosessforløp
   3. Prosessforløp

2. Utfordringsbildet

   1. Mål og strategier
   2. Overordnet status-beskrivelse skolebygg og elevgrunnlag
   3. Økonomiske rammebetingelser
   4. Konkretisering av mandat for skolestrukturutredningen

3. Ulike rammebetingelser for kommunens grunnskoledrift

   1. Nasjonale føringer
      1. Bærekraftig samfunnsutvikling
      2. Barnekonvensjonen
      3. Opplæringsloven
      4. Kunnskapsløftet 2020
      5. Arbeidsmiljøloven
      6. Forskrift for miljørettet helsevern i barnehage og skoler
      7. Plan og bygningsloven 
      8. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
      9. Folkehelseloven
      10. Rett til skyss-UDIR-3-2009-trygg skolevei
      11. Lærernormen i grunnskolen
      12. Lov og Forskrift om Inneareal (IS-2073)
      13. UDIR-2-2012: Behandling av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser – krav til saksbehandling
   2. Lokale føringer
      1. Tidligere Bystyrevedtak av betydning for skolestruktur-diskusjonen
      2. Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025
      3. Kommuneplanens arealdel 2017-2028 (gamle Narvik kommune)
      4. Kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 (gamle Narvik kommune)
      5. Skoleskyss og trygg skolevei
      6. Miljørettet helsevern (MHV)
      7. Kvalitet på skolenes utearealer
      8. Medvirkning - statlig og lokale føringer
      9. Bærekraftig utvikling
      10. Tilpasning til pandemi

4. Overordnet beskrivelse av grunnskoletjeneste

   1. Dagens skolestruktur
   2. Opptaksområder for skolene (skolekretser)
   3. Elevtall og kapasitetsutnyttelse på kommunenivå
   4. Samlet kapasitetsutnyttelse av kommunens grunnskolebygg
   5. Skolens læringsplattform
   6. Skolebygg
   7. Utearealer
   8. Skoleskyss
   9. Skolenes resultater 
   10. Driftsøkonomi ved skolene
   11. Historiske investeringer og vedlikehold

5. Faktagrunnlag for hver enkelt skole

   1. Innledning
   2. Skolene
      1. Kjøpsvik skole
      2. Ballangen skole - barneskolefløy
      3. Ballangen skole - ungdomsskolefløy
      4. Ballangen skole - samfunnsfløy, rødfløy, SFO
      5. Skjomen skole & Barnehage
      6. Håkvik skole
      7. Ankenes skole - lilleskolen
      8. Ankenes skole - storskolen
      9. Ankenes skole - ungdomsskolefløy
      10. Beisfjord skole
      11. Frydenlund skole - modulbygg
      12. Frydenlund skole - grønn
      13. Frydenlund skole - rød
      14. Frydenlund skole - gul
      15. Skistua skole
      16. Bjerkvik skole - barneskolefløy
      17. Bjerkvik skole - ungdomsskolefløy
      18. Narvik ungdomsskole

6. Sentrale forutsetninger for analyse og vurderinger

   1. Innledning
   2. Overordnede forutsetninger
   3. Forutsetninger for læring
   4. Elevkapasitet-arealnormer
   5. Skoleskyss/akseptabel reisetid
   6. Utbyggingsmønster for boliger – kommuneplanens arealdel
   7. Framtidig utvikling av elevgrunnlaget i skolekretsene/opptaksområdene
      1. Forutsetninger
      2. Framskriving av elevgrunnlaget 2020-2032
   8. Kapasitetsutnyttelse bygg – arealeffektivitet
   9. Økonomiske forutsetninger
   10. Forhold til vurdering

7. Alternative strukturelle tiltak for grunnskolene

   1. Innledning
   2. Mulighetsstudier m.m - tilleggsrapport
   3. Vurderinger og videre arbeid

Vedlegg:

1. Varsel om oppstart av arbeid med ny skolestruktur i Narvik kommune 2020
2. Soneinndeling for ungdomsskoler- dagens situasjon i praksis
3. Soneinndeling for barneskoler - dagens situasjon i praksis

1. INNLEDNING

1.1 Formålet med utredningen
Foreliggende skolestrukturutredning skal gi et beslutningsgrunnlag for en langsiktig og bærekraftig organisering av grunnskoletjenestene i Narvik kommune, samt grunnlag for prioriteringer av investeringer knyttet til nybygg og utbedringer av skoleanlegg. 

Utredningen skal bidra til:

• å sikre et godt, likeverdig og helsefremmende skoletilbud for kommunens elever - og et godt og helsefremmende arbeidsmiljø for de ansatte. 
•  i størst mulig grad å gi et grunnlag for å etablere et samsvar mellom pedagogikk – og bygningsmessig utforming.
• å styrke de kommunale grunnskolene som positive, moderne organisasjoner – med tilstrekkelig fleksibilitet og tilpasningsdyktighet for de fremtidige nasjonale krav og føringer.
• økt bolyst og befolkningsvekst, investeringer, etableringer og økt næringsaktivitet.

Kommunen har et ansvar for å gi barn og ungdom et opplæringstilbud som blant annet oppfyller opplæringsloven og læreplanens krav og intensjoner. Samtidig har kommunen et overordnet ansvar for å forvalte kommunale midler på best mulig måte i forhold til innbyggerne. Når rådmannen i sitt saksframlegg skal gi sine anbefalinger blir det derfor viktig å vurdere disse to perspektivene opp mot hverandre, slik at Narvik kommune kan gi elevene det beste skoletilbudet som er mulig med de ressurser kommunen har til rådighet. 

1.2 Bakgrunn

Det legges til grunn at det er etablert en ny kommune, at det er nedgang i elevtall og en negativ befolkningsutvikling. Rådmannens tilrådning og omtale av en skolestrukturutredning har også sin bakgrunn i flere saker og vedtak knyttet til framtidig struktur på grunnskoletjenestene i gamle Narvik kommune.

BYST-098/12: Skolestruktur 2012

BYST-051/16: Skolestruktur 2016

BYST-059/17: Endring av ungdomsskolestruktur i Narvik kommune

KOST-013/19: Narvik kommunes økonomiplan 2020-2023

KOST-059-20: Tiltak knyttet til stengte klasserom ved Ankenes skole – storskolebygget

1.3 Prosessforløp

Oppstart av arbeidet med skolestrukturutredningen ble kunngjort 19.06.20. Som følge av koronapandemien og sommerferieavvikling er det gjort en liten justering av fremdriftsplanen, som nå ser slik ut:

• 17.08.20    : Utsendelse av høringsdokument, hoveddel
• 08.09.20    : Utsendelse av høringsdokument, tilleggsdel med mulighetsstudier, oppdaterte elevtallsprognoser (basert på nye forutsetninger fra SSB per 18.08.20)
• 14.-25.09.20    : Høringsarrangementer 
• 17.10.20    : Frist for innsending av høringsuttalelser
• 26.10.20    : Ferdigstillelse av rådmannens saksframlegg
• 10.11.20    : Behandling av hovedutvalget for Oppvekst og kultur
• 12.11.20    : Behandling av formannskapet, som gir sin innstilling til Kommunestyret
• 26.11.20    : Kommunestyrets behandling

Det betyr at høringsdokumentene kommer i to forsendelser; 17.08.20 (dette hoveddokumentet) og 08.09.20 hvor mulighetsstudiet for alternative skoledriftsløsninger blir presentert, sammen med oppdaterte prognoser for elevgrunnlaget i hver skolekrets/opptaksområde.
Rådmannens endelige vurderinger og anbefalinger vil bli redegjort for i saksframlegget og lagt fram til politisk behandling.

Se en detaljert tidslinje her:

Tidslinje skolestruktur

2. UTFORDRINGSBILDET

2.1 Mål og strategier

Kommunen som skoleeier har høye ambisjoner for Narvikskolen. Visjonen for grunnskoletjenestene i gamle Narvik kommune sier at de skal være helsefremmende og ivareta hele mennesket i et livslangt læringsperspektiv jamfør Kommunedelplan for oppvekst 2012-2025. For å jobbe målrettet mot visjonen er følgende utpekt som viktig:

• å ha fokus på basisferdighetene lesing, skriving og regning 
• å tilpasse undervisning til elevenes behov
• å ha gode lærere
• å utvikle en lærende organisasjon som prioriterer skoleutvikling og utvikling av sterke fagmiljøer
• å oppnå gode læringsresultat
• å ha et inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing 
• å satse på entreprenørskap i ungdomsskolen
• å styrke samarbeidet med næringslivet

Det er satset på bruk av LP-modellen (Læringsmiljø og Pedagogisk analyse; gjelder gamle Narvik kommune), det arbeides systematisk mot mobbing gjennom antimobbeprogrammet Olweus, og en helsefremmende skole, samt en rekke andre tiltak for å fremme læring, relevans og trivsel i elevens skolehverdag. Det skal utarbeides ny plan for kommunalområdet Oppvekst i nye Narvik kommune.

2.2 Overordnet status-beskrivelse skolebygg og elevgrunnlag

Narvik kommune opplever å ha en gjennomgående kompetent og motivert stab av ansatte innen grunnskoletjenestene.

Narvik kommune eier i dag til sammen 53.664 m2 med skolebygg-arealer. De fleste byggene, bortsett fra Narvik ungdomsskole og Skistua skole, er 30-50 år gamle. Ballangen skoles barnetrinn-bygg ble bygget opp igjen etter brannen i 2010.

Narvikskolen sett under ett har i 2020 et relativt høyt arealbruk per elev. Flere av skolene har arealer (fellesrom, klasserom) som er lite fleksible med hensyn til den bruk det faktisk er behov for (blant annet ulike typer spesialrom, grupperom). Et generelt trekk er at de eldste skolebyggene er dårlig vedlikeholdt over tid. Det er akkumulert et stort vedlikeholdsetterslep og store renoveringsbehov i de kommende år. Enkelte skoler er i så dårlig stand at deler av bygningsmassen er stengt blant annet fordi det kan være helsefarlig å oppholde seg i bygningene. For nærmere overordnet beskrivelse av status og utfordringer knyttet til skolebygg henvises det til:

Økonomiplan 2020-2023, 6,5.4.3 Status og utfordringer

Elev- og klassetallet i kommunens grunnskoler har samlet sett hatt en betydelig nedgang de siste 15-20 årene. For elevtallene har det vært en nedgang på ca. 27% på ungdomstrinnet og ca.18%  på barnetrinnet. Beisfjord og Håkvik skoler har hatt en betydelig vekst i elevtallet på barnetrinnene i samme periode, henholdsvis ca. 14% og ca. 37%. Den største nedgangen i elevtall har vært i Narvik sentrum. Også Kjøpsvik og Ballangen skoler har hatt betydelig nedgang i elevtallet samlet sett. Elevtallet for barnetrinnet i Ballangen har imidlertid vært ganske stabilt over tid.

Som det framkommer i kapittel 6.7 i denne rapporten vil det også i de nærmeste 12 årene bli en betydelig samlet nedgang i elevtallene både på barnetrinnet og ungdomstrinnet i Narvik kommune.

2.3 Økonomiske rammebetingelser

Kommunen får rammeoverføring fra staten til drift av grunnskolene. Overføringene er avhengig av blant annet elevtallsgrunnlaget. Redusert antall elever vil gi lavere tilskudd til skoledrift. Beregninger basert på sannsynlig elevtallsutvikling og nøkkeltall viser at kommunen i løpet av de nærmeste ti år vil få ca. 45 MNKR mindre til drift av kommunens grunnskoler. Beregningene er basert på KS’ beregningsmodell for demografikostnader.

Samtidig er store deler av bygningsmassen ved flere av skolene i en slik forfatning at det er behov for betydelige midler til rehabilitering og renovering, og flere skoler har til dels uegnede undervisningslokaler sett opp mot de krav som stilles i dag. Spesielt gjelder det Narvik sentrum der det også vurderes ny barneskole.

Allerede i sak 19/37475 – Økonomirapport 3/2019 Narvik kommune ble det tydelig adressert store økonomiske utfordringer for 2020 i grunnskolesektoren.

I budsjettdokumentet for perioden 2020-2023 (kommunestyre-sak 013/19) ble det fra rådmannen tydelig kommunisert at kommunens underliggende drift er for dyr, og at kostnadene må ned på nivå med sammenlignbare kommuner, og i tråd med det som inntektene kan dekke. Rådmannen skriver blant annet:

Ett er nivået på våre tilbud i dag, i 2020. Noe annet er hva vi skal tilby i tiden som ligger foran oss. Her vet vi allerede at vi har for mange ansatte innen enkelte sektorer i forhold til den demografiske utviklingen: Vi blir færre innbyggere totalt sett, vi får færre barn, det blir færre unge, færre unge voksne, mens vi blir relativt sett flere eldre. Dette gjør at vi må skalere de tilbud vi yter i forhold til en ny økonomisk situasjon, og innrette tilbudene i forhold til de kunder og behov vi skal dekke

Og videre:

Vi må gjennomføre strukturelle grep for å få dette til. Kanskje spesielt innen de områder vi har størst avvik i forhold til budsjetter og kostratall; spesielt pleie og omsorg. Men også innen skole og barnehager må vi gjøre strukturelle endringer som følge av fallende barnetall. Resten av kommunen må også bidra. Vi må ta ut stordriftsfordeler, vi må få til forenklet og mer rasjonell drift ..

.. vi må planlegge driften av den nye kommunen slik at vi får handlingsrom til å jobbe med utvikling og vekst, til å forbedre tilbud til våre innbyggere og økt bolyst. Handlingsrom til å kunne gjennomføre høyst nødvendige investeringer i nye bygg, infrastruktur og utstyr. Driften av kommunen må tilpasses våre inntekter. Vi må sørge for bærekraftig drift.

Det signaliseres med andre ord et tydelig behov for helhetsvurdering når innstramminger må gjennomføres.
Kommuneøkonomien vil i etterkant av koronapandemien bli ytterligere anstrengt ved at skatteinntektene vil bli redusert på grunn av sannsynlig høyere arbeidsledighet. Varigheten av denne tilstanden er meget usikker, og det er usikkert i hvilken grad statlige overføringer og støtteordninger vil kompensere for både økte kostnader (ulike smitteverntiltak) og reduserte inntekter.

2.4 Konkretisering av mandat for skolestrukturutredningen

Med utgangspunkt i tidligere saksframlegg og vedtak i kommunestyret, samt under henvisning til rådmannens vurderinger ovenfor, er det utviklet en rekke alternativer som må behandles og tas stilling til i pågående skolestrukturarbeid og disse er:

Alle alternativene ovenfor i tabellen er å betrakte som rådmannens forslag til alternative løsninger. Alternativ 0 er å anse som et nødvendig referansealternativ.

Det vurderes ikke tiltak ved Håkvik og Beisfjord skole grunnet relativt høyt stabilt elevtall ved Håkvik skole og økende elevtall ved Beisfjord skole. Det er også vedtatt å etablere modulbygg ved begge skolene. Det vurderes heller ikke tiltak ved Ankenes skole 1.-7. klassetrinn grunnet høyt elevtall.

Forutsetninger for analysene og forhold til vurdering med mer framkommer i kapittel 7 i dette dokument.

Rådmannens vurderinger og endelige anbefalinger vil framkomme i saksutredningen som går til de politiske utvalgene og kommunestyret.

3. ULIKE RAMMEBETINGELSER FOR KOMMUNENS GRUNNSKOLEDRIFT

3.1 Nasjonale føringer 

En rekke nasjonale og lokale føringer gir premisser for skolestruktur og utforming av skolebygg.

3.1.1 Bærekraftig samfunnsutvikling

De nye Nasjonale forventningene fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastslår at de 17 bærekraftsmålene skal danne grunnlaget for regional og kommunal planlegging. Bærekraftsmålene skal derfor benyttes som et rammeverk for utviklingen av nye Narvik kommune. Målene handler om store, overordnede temaer, samtidig som de angår hver enkelt av oss. Bærekraftsmålene skal hjelpe oss til å løfte blikket, styre i riktig retning og utvikle gode løsninger globalt og lokalt.

Som det framkommer i kapittel 2 i dette dokument har Narvik kommune fokus på at driften av den nye kommunen skal både være bærekraftig og tilpasses utgifter og inntekter. Uten en bærekraftig kommuneøkonomi vil kommunen vanskelig kunne jobbe målrettet med annet bærekraftsarbeid. (Se også kapittel 3.4 i dette dokument)

3.1.2 Barnekonvensjonen

Barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1 lyder: 

Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. 

Barn og unge bør i størst mulig grad involveres i plan- og utviklingsprosesser som angår deres hverdagsliv og framtid. Dette betyr at kommunen i saker om skolestruktur også må vurdere barnets beste.

3.1.3 Opplæringsloven 

Opplæringsloven og forskrift til denne, er styrende for skolens formål og innhold. Det fremgår ikke konkrete krav til størrelse på skolene eller utforming av skoleanlegg i opplæringsloven, men det uttrykkes generelt at kommunen skal sørge for tjenlige grunnskoler. 

Skolestørrelse
Frem til juni 2016 inneholdt opplæringsloven også bestemmelsen om at grunnskoler, til vanlig ikke burde ha mer enn 450 elever. Bestemmelsen er fjernet, og det er nå opp til kommunen å avgjøre skolestørrelsen ut fra lokale forhold. 

Barnas arbeidsmiljø
Opplæringslovens kapittel 9a omtales gjerne som "barnas arbeidsmiljølov" og gir alle elevene i grunnskoler og videregående skoler lovfestet rett til: 

eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 

Og videre:  

Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.

Nærskoleprinsippet
I henhold til Opplæringsloven § 8-1 har elevene rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Kommunen kan gi forskrifter om hvilken skole de ulike områdene i kommunen sokner til.

Kompetansekrav til undervisningspersonalet 
I forskrift til opplæringsloven fremkommer det utdanningskrav (studiepoeng) til de som skal tilsettes i undervisningsstillinger i grunnskolen. Disse trer i kraft i 2025. Dette er også knyttet til spesialundervisning. Kravene kan i spesielle tilfelle fravikes. 

For å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, engelsk og matematikk på barnetrinnet må den som skal undervise ha 30 studiepoeng som er relevante for det aktuelle fag, i tillegg til å oppfylle tilsettingskravene. Kravet om formell kompetanse for å undervise i engelsk er nytt fra 1. august 2015. Kravene til kompetanse er de samme på alle årstrinn på barnetrinnet.

For å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, engelsk og matematikk på ungdomstrinnet, må læreren ha 60 studiepoeng som er relevante for faget. Dette kravet kommer i tillegg til tilsettingskravene. Med engelsk menes opplæring i ordinær engelsk, opplæring i fordypning i engelsk og opplæring i engelsk for hørselshemmede. 

For andre fag enn de som er nevnt i de to foregående avsnittene, kreves 30 relevante studiepoeng for å undervise i det enkelte fag på ungdomsskolen, i tillegg til tilsettingskravene.

Kravene om 30 eller 60 relevante studiepoeng gjelder også dersom opplæringen i det aktuelle faget gis som spesialundervisning, med mindre kravet kan fravikes med hjemmel i opplæringsloven § 5-5 tredje ledd.

3.1.4 Kunnskapsløftet 2020 

Det innføres ny læreplan i Norge fra høsten 2020. Overordnet del av læreplanverket utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen. Den består av denne innledningen, gjengivelse av formålsparagrafen og tre kapitler: 1. Opplæringens verdigrunnlag, 2. Prinsipper for læring, utvikling og danning og 3. Prinsipper for skolens praksis. Læreplanene for fag beskriver fagenes innhold og mål. 

Overordnet del gir retning for opplæringen i fag, og alle fag bidrar til å realisere opplæringens brede formål. Hele læreplanverket er grunnlaget for opplæringen, og de ulike delene henger tett sammen og må brukes sammen.  

Verdiene i den nye læreplanen inneholder: 

• Menneskeverd
• Identitet og kulturelt mangfold
• Kritisk tenkning og etisk bevissthet
• Skaperglede, engasjement og utforskertrang
• Respekt for natur og miljøbevissthet
• Demokrati og medvirkning

Den nye forskriften vil føre til endringer i skolens innhold, struktur og organisering. Det legges føringer for kompetanseutvikling gjennom dybdelæring. Sosial læring og inkluderende læringsmiljø skal ha fokus i alle fag. Samtidig skal man utvikle et profesjonsfellesskap som blir motor i skoleutviklingen. Kunnskapsløftet 2020 (Se også kapittel 6.3 i dette dokument)

3.1.5 Arbeidsmiljøloven 

Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter angir bestemmelser for blant annet de ansattes fysiske og psykiske arbeidsmiljø. Dette gjelder blant annet arbeidsplasser for lærere, kontorforhold for øvrige ansatte, samt andre personalfasiliteter. I tillegg gjelder loven for elever i forbindelse med kunst-/håndverks- og naturfag. 

3.1.6 Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler 

Forskriften med tilhørende veiledere inneholder krav til det fysiske og sosiale miljøet, og stiller krav til blant annet ansvarsforhold, internkontroll, plikt til opplysning og informasjon, tilsyn, sanksjoner og klager. Forskriften forutsetter at det enkelte skoleanlegget skal godkjennes, også etter eventuelle større endringer. 

3.1.7 Plan og bygningsloven 

Loven med tilhørende byggeforskrift inneholder omfattende krav til det fysiske miljøet og ivaretar den tekniske delen av skoleanlegget, og kommer spesielt til anvendelse i sammenheng med planlegging og oppføring av nye skolebygg og rehabilitering av eksisterende bygg. Loven gir også sterke føringer for universell utforming både utendørs og innendørs. Loven har bestemmelser om universell utforming for utearealer som skal sikre at disse er tilgjengelige for alle for møtepunkter, lek og rekreasjon uansett funksjonsgrad. Loven har også bestemmelser om at det skal tas hensyn til barn og unges oppvekstvilkår samt til estetisk utforming av omgivelsene.

3.1.8 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 

Loven stiller krav om at alle arealer, både ute og inne skal være tilgjengelig for alle mennesker uansett funksjonsevne, uten at man føler seg diskriminert. Loven omfatter skoleeiers plikter til å sikre universell utforming ved grunnskolene.

3.1.9 Folkehelseloven 

Formålet med denne er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

Folkehelseloven

3.1.10 Retten til skyss UDIR-3-2009 - trygg skolevei

Det er et grunnleggende prinsipp i norsk skole at retten til grunnopplæring er uavhengig av økonomisk bakgrunn, bosted eller geografi. Ett av elementene som sikrer denne retten er gratis skyss. Reglene om skyss fremgår av opplæringsloven. Rundskrivet til Utdanningsdirektoratet er en gjennomgang av de vanligste problemstillingene, som for eksempel vurderinger angående reisetid samt særlig farlig og vanskelig skolevei. 
Skoleskyss

3.1.11 Lærernormen i grunnskolen

Fra høsten 2019 gjelder norm om 1 lærer per 15 elever i 1.–4. klassetrinn og 1 lærer per 20 elever i 5.–10. klassetrinn. Antall lærere beregnes på bakgrunn av GSI-tall (Grunnskolens informasjonssystem) innrapportert 1. oktober året før. Beregningsgrunnlaget gjøres per hovedtrinn, og omhandler således ikke lærertetthet per klasse. Det vil være en pedagogisk vurdering i skolene hvordan en eventuell tilleggsressurs utløst av ny lærertetthetsnorm skal organiseres. Økte lærerressurser vil skolene i størst mulig grad benyttes til styrking av eksisterende klasser. 

3.1.12 Lov og Forskriften om Inneareal (IS-2073) 

Det er ikke fastsatt en grense på klassestørrelse i Norge. Ved beregning av maksimale elevtall i et undervisningsrom, bør det tas hensyn til hele læringsarealet som klassen/elevgruppen disponerer. Det må også tas hensyn til rommenes utforming, innhold og ventilasjonsforhold. Læringsarealet til en klasse/elevgruppe skal legges til rette for varierte arbeidsformer og tilhørende utstyr.

Når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) i nærheten av klasserommet/hovedrommet, må klasserommet/hovedrommet planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m2 per elev. Så lenge inneklimaet er tilfredsstillende og aktiviteten i rommet er tilpasset, kan elevtallet i enkeltrom (som f.eks. formidlingsrom og auditorier) gjerne være høyere enn normen på 2,0 m2 per elev tilsier. Dersom klassen/elevgruppen ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet/hovedrommet, bør arealet være større, helst opp mot 2,5 m2 per elev. Areal for ansatte kommer i tillegg til arealnormen i avsnittet over.

3.1.13 UDIR-2-2012: Behandling av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser – krav til saksbehandling

Rundskrivet informerer om hvilke saksbehandlingsregler som gjelder for endring av skolestrukturen, herunder ved nedleggelse av grunnskoler. Rundskrivet utdyper kommunestyrets handlefrihet til å ta valg om lokal skolestruktur slik:

Hverken opplæringsloven eller annet regelverk har innholdsmessige regler for endring av skolestruktur, det vil si regler for når det er lovlig eller ulovlig å legge ned eller opprette en skole. Avgjørelser knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. En avgjørelse må bygge på et kommunestyrets økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer. 

Det er imidlertid egne lovkrav knyttet til prosess og behandling av saker om skolenedleggelser og endring av skolestruktur/skolekretsgrenser. I slike saker må en sikre at viktige forvaltningsmessige prinsipper om forsvarlig saksbehandling ivaretas på en god måte. Dette innebærer blant annet at de berørte parter gis anledning til å uttale seg før bystyret fatter vedtak i saken. Kommunestyret kan ikke fatte vedtak som innebærer skolenedleggelser eller endringer i kretsgrensene uten at det gjennomføres høringsrunder hvor berørte parter gis anledning til å uttale seg. Forslag til endringer som ikke er omtalt i denne utredningen om skolestruktur vil måtte kreve ny sak med mulighet for høringsinnspill.

3.2 Lokale føringer 

3.2.1 Tidligere Bystyrevedtak av betydning for skolestruktur-diskusjonen

Det vises til kapittel 1 i dette dokument.

Narvik ungdomsskole er tatt i bruk ved oppstart av skoleår 2020/2021. Bygget er gjennomført i henhold til ulike Bystyrevedtak i 2012 (jamfør sak 098/12), 2015 (sak 020/15) og 2016 (sak 051/16). 

Skolen har en kapasitet på 600 elever og vil i første driftsår ha ca. 405 elever. 

3.2.2 Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 (gamle Narvik kommune)

Kommuneplanens Samfunnsdel fra gamle Narvik kommune beskriver oppvekstvilkårene for barn og unge som en av de viktigste suksessfaktorene for samfunnet. I planen står det:

God kvalitet på grunnskoleopplæringen vil være en investering både for det enkelte individ og for samfunnet generelt. Tilpasset opplæring gjennom nasjonale føringer handler om å tilpasse undervisningen til alle elever. Elevenes utbytte av skolen skal styrkes innenfor faglige prestasjoner, sosial læring, personlig utvikling, trivsel og hensiktsmessig atferd. Drift og lokalisering av fremtidige skoler må sees i sammenheng med demografi og bosetting.

I samfunnsdelen fra tidligere Tysfjord kommune blir det påpekt at god sosial infrastruktur med barnehager, skole, helse- og velferdssenter er avgjørende for positiv utvikling av levekår og livskvalitet.

3.2.3 Kommuneplanens arealdel 2017-2028 (gamle Narvik kommune)

Kommuneplanens arealdel er en overordnet, langsiktig strategisk rammeplan for byutvikling. Planen skal gi forutsigbarhet for ønsket utviklingsretning på lang sikt; vise planreserve for utvikling, klargjøre strategiske sammenhenger og hovedgrep, tydeliggjøre rammer for vern og utvikling og gi rammer for andre, mer detaljerte, planprosesser for utpekte transformasjonsområder og infrastrukturtiltak. Planen legger vekt på blant annet samlokalisering av funksjoner, transport ved bruk av sykkel eller kollektivtransport, klimavennlige prioriteringer, folkehelse og sosial infrastruktur. 

3.2.4 Kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 (gamle Narvik kommune)

En helhetlig kommunedelplan for barn og unge. Barn og unge er Narvik kommunes viktigste ressurs. Gode familieforhold, trygge nærmiljø og lokale nettverk er viktig for å sikre gode og trygge oppvekst - og levevilkår. Visjonen for Narvikskolen er at den skal være helsefremmende og ivareta mennesket i et livslangt læringsperspektiv. Se også kapittel 2.1 i dette dokument.

3.2.5 Skoleskyss og trygg skolevei 

Det er vedtatt retningslinjer for skoleskyss i nye Narvik kommune i henhold til dagens lovverk, samt for å ivareta elevenes sikkerhet i henhold til opplæringslovens krav om hensyn til særlig farlig eller vanskelig skolevei. Retningslinjene skal fungere som et hjelpemiddel til god, likeverdig og forutsigbar saksbehandling i kommunen. De ble vedtatt av kommunestyret 18.06.20,  se: 
Retningslinjer for skoleskyss i Narvik kommune.

Alle elever i Norge har krav på skoleskyss hvis de bor lenger fra skolen enn 2 km (1.klasse) og 4 km (1.-10.klasse). Narvik kommune har en del skoleskyss for elever med særlig farlig skolevei som bor innenfor 2 km og 4 km grensene for skoleskyss. Vurderingene for denne skyssen er gjort med bakgrunn i de fysiske forholdene av veiene rundt hver enkelt skole. I tillegg skal skolen vurdere elevens kognitive utvikling i behandling av søknad om skoleskyss.
     
Trafikksikkerhetsplan ble vedtatt 19.09.19 i gamle Narvik kommune, som skal gjelde fram til ny plan for hele den nye kommunen er ferdig. Det er her målsatt at alle skolene skal tilfredsstille kriteriene for «Trafikksikker skole» innen utgangen av 2021. Ett av kriteriene er at kommunen skulle ha et godt system for å behandle søknader om skyss på grunn av særlig farlig skolevei.

3.2.6 Miljørettet helsevern (MHV)

Kommunen har en særskilt rolle når det gjelder miljørettet helsevern som kommer frem jamfør kapittel 2 § 4 i forskrift om miljørettet helsevern:

...kommunen skal arbeide for å fremme folkehelse, og bidra til å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen, blant annet ved å ivareta hensynet til helse og trivsel i planleggingen etter plan- og bygningsloven og godkjenning av virksomhet etter annet lovverk.

Skolens plikt er å legge til rette for et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring jamfør opplæringslova § 9 A-2. Skolen har også ansvar for det fysiske miljøet ved skolen. Det fysiske miljøet skal følge de faglige normene til fagmyndighetene til enhver tid. Dersom enkelte miljøforholdene avviker fra disse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet har tilfredsstillende standard for helse, trivsel og læring til elevene jamfør opplæringslova § 9 A-7. Skolen som ansvarlig virksomhet er pliktig til å gi kommunen opplysninger om forhold som åpenbart kan ha negativ innvirkning på helsen, jamfør kapittel 4 §13 i forskrift om miljørettet helsevern.

3.2.7 Kvalitet på skolenes utearealer

Narvik kommune har per dags dato ikke utarbeidet en kommunal standard for utearealer ved skolene, men Plan- og bygningsloven har ulike bestemmelser som omfatter kvaliteten på utearealer, se kapittel 3.1.7. og kapitlene 4.8 og 6.3 og 6.4. i dette dokument.

Tematikken er tidligere belyst i Kommunedelplan oppvekst Narvik halvøya (gamle Narvik kommune) og i tidligere Ballangen kommune, under kommuneplanens arealdel.

Utearealene ved flere av skolene har funksjoner utover å være et skoleareal; de fungere også som nærmiljøanlegg for sine respektive tettsteder og bydeler. Nærmiljøanlegg er et anlegg eller område for egenorganisert fysisk aktivitet, som ligger i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Med nærmiljøanlegg menes kun utendørsanlegg.Ved en eventuell endring av skolestruktur må dette være med i vurderingene.

3.2.8 Medvirkning - statlige og lokale føringer

Kommunestyret har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Det er ikke alltid like lett å se at en plan har betydning for barn eller eldre, men å bli involvert i utvikling av lokalsamfunnet er viktig for opplevelse av tilhørighet. Kommuneloven § 5-12 skal sikre at eldre, personer med funksjonsnedsettelse og unges muligheter for deltakelse og innflytelse i offentlige beslutningsprosesser.  Forvaltningsloven § 17 sier:

Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det skal påse at mindreårige parter har fått mulighet til å gi uttrykk for sitt syn, i den grad de er i stand til å danne seg egne synspunkter på det saken gjelder. De mindreåriges syn skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet.

Det finnes ikke lov- og forskriftsbestemte regler for hvor lang fristen for å uttale seg i saker angående skolestruktur er, men utdanningsdirektoratet anbefaler at kommunen benytte to måneders høringsfrist.
I forbindelse med høringsperioden for denne skolestruktursaken vil det bli tilrettelagt for elevrådene ved alle skolene får komme med sine meninger om saken. Dette blir kunngjort i løpet av uke 34.

3.2.9 Bærekraftig utvikling 

Nye Narvik kommune skal ha høye ambisjoner om å være bærekraftig. Bærekraftig utvikling er utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Det må tas hensyn til tre forhold for å skape en bærekraftig utvikling: Sosiale forhold, klima og miljø og økonomi.

Arbeidet med bærekraftsmålene krever helhetsperspektiver, noe som ligger i kjernen av kommunesektorens ansvar. Behovet for en mer helhetlig og bærekraftig samfunns- og næringsutvikling gjør det nødvendig å jobbe videre med endringer innad i kommunen.  

FN-bærekraftsmål

Spesielt viktig er det å legge til rette for barn, unge, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne slik at en kan sikre en helhetlig bærekraftig utvikling. Bærekraftsmålene kan slik gjøre det enklere å skape en «rød tråd» gjennom hele plansystemet. 

3.2.10 Tilpasning til pandemi

Etter Covid - 19 pandemien og nedstengning av Norge 12. mars 2020 har hverdagen vi lever i blitt snudd på hodet. Virusets inngripelse i menneskenes hverdag, har forandret livet dramatisk. Ikke siden 2. verdenskrig har landet vært i en større krise.

Utviklingstrekkene for Narvik kommune vil i tiden fremover avhenge av en rekke ulike faktorer både forutsigbare og ikke forutsigbare. Den største utfordringen med en ny pandemi er å kunne leve “med den” og få samfunnet rundt til å fungere. Driften av den nye kommunen skal være tilpasset for å kunne ivareta både normal drift og uforutsette endringer.

4. OVERORDNET BESKRIVELSE AV GRUNNSKOLETJENESTEN

4.1 Dagens skolestruktur

Endring av skolestruktur i gamle Narvik kommune, og tidligere Tysfjord kommune og Ballangen kommune, har vært utredet og behandlet over flere ti-år. Bakgrunnen for dette er at det i alle de tre gamle kommunene har vært kraftig nedgang i elevtall/klassetall, aldrende skolebygg som ikke har vært godt nok vedlikeholdt og kommunenes anstrengte økonomi. Samtidig har det hele tiden vært en grunnleggende forutsetning at elevene skal gis det best mulig helhetlige og likeverdige tilbud. 

For gamle Narvik kommunes del ble Seines skole nedlagt i 2008 og elevene ført til Bjerkvik skole. Villaveien - og Tårnveien skole ble slått sammen til Frydenlund skole i 2009. Samme år ble Ankenes barne- og ungdomsskole slått sammen. Straumsnes og Fagernes skoler ble nedlagt av kommunen i 2013, for å gjenåpne som private skoler samme år (Narvik Montessoriskole og Rombak Montessoriskole).

I dag er det en skole igjen i gamle Ballangen kommune, "Ballangen skole", med 1.-10. klassetrinn. 

De siste årene har følgende skoler blitt nedlagt i Ballangen kommune: Kjeldebotn skole, 1.-7. klassetrinn ble nedlagt våren 2018. Bøstrand skole, 1.-7. klassetrinn ble nedlagt i våren 2011. Kjeldebotn ungdomsskole, 8.-10. klassetrinn ble nedlagt våren 2007. Efjord skole, 1.-7. klassetrinn ble nedlagt våren 2007.

I Kjøpsvik er barne- og ungdomsskole samlokalisert.

Samlet sett har resultatet blitt at Narvik kommune i dag har en desentralisert skolestruktur, med 10 skoler av varierende alder, størrelse og standard. Det er et stort spenn fra den minste skolen, Skjomen skole og barnehage med sine 33 skoleelever, til Frydenlund barneskole med 393 elever, og Narvik ungdomsskole med 405 elever og Ankenes skole med 420 elever.

Narvik kommune består i dag av fire rene barneskoler, Skistua skole, Frydenlund skole, Håkvik skole og Beisfjord skole. Kommunen har nå en ren ungdomsskole, Narvik ungdomsskole (slått sammen av tidligere Parken - og Framnes ungdomsskole). Ankenes skole 8. klassetrinn er midlertidig plassert ved Narvik ungdomsskole. Kjøpsvik skole, Ballangen skole, Ankenes skole og Bjerkvik skole er kombinerte skoler, som tilbyr 1.-10. klassetrinn.  I tillegg har kommunen et oppvekstsenter i Skjomen, som inkluderer barnehage og grunnskole 1.-10 klassetrinn.

4.2 Opptaksområder for skolene (skolekretser)

I henhold til Opplæringsloven § 8-1 har elevene rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til (nærskoleprinsippet, jamfør kapittel 3 i dette dokument). 

Kommunen kan gi forskrifter om hvilken skole de ulike områdene i kommunen sokner til. 
Det er imidlertid ikke utarbeidet og vedtatt noen forskrifter for skolekretser/opptaksområder for de ulike skolene i Narvik kommune. Man har benyttet en administrativ fordeling av elevene til skolekretser basert på nærskoleprinsippet og mange års praksis. Opptaksområdene har til tider vært justert ut fra elevtall og elevtall-kapasitet ved skolene, slik at elever sokner til en annen skole enn den som ligger nærmest geografisk. Enkelte skolekretser er fastsatt gjennom vedtak i bystyret (jamfør kapittel 4.1 i dette dokument), men det er ikke vedtatt noen forskrift knyttet til sammenslåingene. Skillet mellom Frydenlund og Skistua skoler for barnetrinnet har som utgangspunkt E6, men dette praktiseres med stor fleksibilitet og med utgangspunkt i nærskoleprinsippet. 

Elevene i Nordre Tysfjord som nå er en del av Narvik kommune, sokner til Kjøpsvik skole, og alle i tidligere Ballangen kommune sokner til Ballangen skole. Begge for klassetrinnene 1.-10.
Vedlegg 2 og 3 viser skolekretser/opptaksområder for de ulike skolene. Montessori-skolene er også i kartet definert med opptaksområder, se også kapittel 7.7.1 i dette dokument.

I tidligere Ballangen kommune var det tidligere fire skolekretser som nå er slått sammen til ett opptaksområde. For Kjøpsvik skole ble opptaksområdet regulert gjennom den kommunedelingen som fant sted ved kommunereformen og opprettingen av nye Narvik kommune.

4.3 Elevtall og kapasitetsutnyttelse på kommunenivå

Elevtallsutvikling i fortid og framtid er viktig bakgrunnsinformasjon for vurdering av grunnskoletjenestene, herunder skolestruktur.  Dagens struktur var opprinnelig basert på et større elevgrunnlag enn det som samlet sett finnes i kommunen i dag. 

Diagrammet nedenfor viser den historiske utviklingen i totalt antall elever i dagens Narvik kommune i perioden 2003/04 til 2019/20. Offisielle tall fra grunnskolens informasjonssystem for inneværende skoleår foreligger først 1.10.20. Det har vært en nedgang på 556 elever om man sammenlikner det totale antall elever registrert i ordinære grunnskoler i Narvik kommune fra skoleåret 2003/04 til skoleåret 2019/2020. Reduksjonen var jevn fra og med 2003/04  frem til 2013/14, hvoretter det har vært en utflating på ca. 2400 elever.

Figur: Utvikling av elever i grunnskolen 2023/04-2019/20

Under følger tabell for elevtall fordelt på barnetrinnet og ungdomstrinnet:

Barnetrinnet:

Ungdomstrinnet:

Samlet ser utviklingen slik ut for hver skole:

Som oversikten viser er det størst prosentvis nedgang på ungdomstrinnet om man sammenligner antallet elever i 2003/04 med 2019/20. Samtidig som man ser at elevtallet for kommunen under ett går ned, så er det et par skoler som har økning i elevtallene (et ganske vanlig fenomen). Det gjelder Beisfjord skole og Håkvik skole. I kapittel 6 i dette dokument er prognoser for elevgrunnlaget for hver skole beskrevet.

4.4. Samlet kapasitetsutnyttelse av kommunens grunnskolebygg

I kapittel 5 i dette dokument gjennomgås kapasitetssituasjonen for hver skole. For samtlige skoler bortsett fra Beisfjord og Håkvik har det blitt ledig betydelig arealkapasitet. I flere tilfeller er undervisningsarealer også blitt stengt for bruk. 

Dagens stengte modulbygg i Håkvik skal erstattes med et nytt og det vil bli satt opp et modulbygg av samme størrelse i Beisfjord. Disse byggene vil være klar ved årsskiftet 20/21.

4.5 Skolenes læringsplattform

Som beskrevet i kap 2.1 i dette dokument har Narvik kommune høye ambisjoner for grunnskoletjenesten. Når skolestrukturen blir satt under lupen er det viktig å ha kunnskap om nyere utvikling av skoler og skolenes læringsplattform. Dette for å kunne påse at en fremtidig skolestruktur er hensiktsmessig. 

Arbeid med læringsmiljø mot mobbing og krenkelser

Narvik kommune har en målsetting om null mobbing. Samtlige av kommunens skoler skal ha et forsvarlig system som kontinuerlig kartlegger og utvikler det psykososiale læringsmiljøet. 

LP-modellen

Kapittel 9 A i Opplæringsloven setter strenge krav til elevenes skolemiljø. For å utvikle gode læringsmiljø har alle grunnskolene i Narvik kommune fått opplæring i bruk av LP-modellen (Læringsmiljø og Pedagogisk analyse). Hensikten er å skape læringsmiljø som gir gode betingelser for sosial og skolefaglig læring uavhengig av elevenes forutsetninger. Etter en 10 årsperiode med implementeringsarbeid ved ulike skoler, har kommunen “revitalisert” LP-arbeidet fra høsten 2017 for alle skolene.

Læringsmiljø og pedagogisk analyse

Olweus-programmet 

Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd er et tiltaksprogram med vitenskapelig dokumentert effekt til bruk i skolen. Hovedmålet er å forebygge mobbing og skape et trygt og godt læringsmiljø for alle, og å redusere eksisterende mobbeproblemer. Dette gjennom samarbeid, utvikle gode rutiner og prosedyrer, sikre et systematisk kunnskapsbasert arbeid på alle skolens nivåer. 

Olweusprogrammet

Inkluderende barnehage- og skolemiljø-IBS

IBS er en nasjonal satsing fra UDIR (Utdanningsdirektoratet) knyttet til kompetanseutvikling for eier, myndighet, skoler og barnehager. Dette gjennom lokalt utviklingsarbeid hvor en skal arbeide for å trygge gode barnehage- og skolemiljø, samt motvirke mobbing og andre krenkelser. De som deltar er med på felles nasjonale og fylkesvise samlinger, utviklingsarbeid på egen arbeidsplass og lærende nettverk.                   

Inkluderende barnehage-og skolemiljø

Bedre tverrfaglig innsats - BTI

BTI skal bidra til at barn, unge og familiene deres får nødvendig hjelp så tidlig som mulig. Dette gjelder særlig for familier det er knyttet bekymringer til. BTI er en organisasjonsmodell. Den er laget for å bedre samhandlingen mellom de ulike kommunale tjenestene som arbeider med utsatte barn og unge. Modellen har som formål å fremme tidlig identifisering, bedre samordning av kommunalt og statlig tjenestetilbud og medvirkning.  

Bedre tverrfaglig innsats

Tidlig innsats for barn i risiko - TIBIR

Tidlig innsats for barn i risiko er et program for forebygging og behandling av atferdsproblemer hos barn tilpasset det kommunale tjenestenivået. Programmet består av seks ulike intervensjoner som til sammen representerer en helhetlig innsats for å forebygge og avhjelpe forløpere til eller allerede utviklede atferdsproblemer hos barn. Programmet har også som målsetting å styrke barnets sosiale kompetanse.

Tidlig innsats for barn i risiko

Helsefremmende skole

Narvikskolens visjon sier at skolen skal være helsefremmende og ivareta hele mennesket i et livslangt læringsperspektiv. Narvik har inngått en forpliktende samarbeidsavtale med fylkeskommunen angående helsefremmende skoler. Det er utviklet en rekke kriterier i dette arbeidet. Narvikskolen er med i prosjektet Helsefremmende skole som drives av Midtre-Hålogaland friluftsråd. 

Statlige satsingsområder 

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) er en nasjonal satsing, drevet av Utdanningsdirektoratet, som omhandler lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Flere av Narvik kommunes skoler har deltatt i dette prosjektet tidligere. 

Ungdomstrinn i utvikling

Den nasjonale satsingen Vurdering For Læring (VFL) startet i 2010.  Det overordnede målet for satsingen er at skoleeiere, skoler og lærebedrifter videreutvikler en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål.  Narvikskolene deltok i VFL fra 2010 til 2014.  Rektorene beskriver satsning som noe av det mest verdifulle og utviklende som har skjedd i de senere år.  

Vurdering for læring

Nå skjer kompetanseutviklingen i skolen gjennom  DEKOM (desentralisert kompetanseutvikling) hvor man initierer utviklingsprogram direkte inn i hver skole. Den nye læreplan implementeres gjennom dette arbeidet i våre skoler. Dette er et arbeid hvor vi har samarbeid med Fylkesmannen og Evenes kommune.                        

DEKOM

UDIR om DEKOM

Entreprenørskap

Entreprenørskap er et bredt begrep innenfor skolesektoren og defineres på ulike måter.  Noen tenker elevbedrift, mens andre ser på entreprenørskap som andre typer elevarbeid som fremmer kreativitet og nytenkning.  Det jobbes med entreprenørskap på ulike måter på de forskjellige skolene. Narvik kommune har nylig inngått avtale med Ungt entreprenørskap i Nordland, som omfatter alle skolene i kommunen. 

Spesialundervisning 

Retten til spesialundervisning med individuell tilrettelegging har over mange år gitt kommunen utfordringer, både i forhold til effekt og kostnad. Internasjonal klasseromsforsking har ført til en dreining i norsk skole, der fokus er på viktigheten av elevens opplevelse av tilhørighet og at god læring skjer i samhandling med andre. Spesialundervisning gis derfor i klasserom i den utstrekning dette er forsvarlig. Denne praksisen fører også til at øvrige elever opplever større lærertetthet og får mer voksenstøtte. I tillegg er det et økt fokus på tidlig innsats. Det vil si at skoler så tidlig som mulig identifiserer elevens utfordringer og setter i gang tiltak. Dette innebærer at tiltak utprøves straks det oppdages at en elev sliter. I 2016 ble holdningsarbeidet rundt tidlig innsats styrket ved at sentrale midler ble satt inn i grunnskolen for å øke lærertetthet på 1.-4. klassetrinn. 

Det er nå en satsing på Kompetanseløft for spesialundervisning og inkludering initiert av Utdanningsdepartementet. Dette skal skolene i Narvik i gang med inneværende skoleår.

Spesialiserte læringsarealer

For å kunne oppnå målene i læreplanen og fremtidens behov må skolebyggene inneha en del spesialareal (musikk, kunst og håndverk, mat og helse, naturfag, kroppsøving). 
I tillegg skal skolen ha tilgang til skolebibliotek jamfør opplæringsloven § 9-2 og forskrift til opplæringsloven § 2-1. Begrepet datarom er avleggs. Det må være tilgang til, og mulighet for å ta med digitale verktøy i alle deler av skolens bygg. Dette betyr at tilgang til strømforsyning og digital infrastruktur må være en del av planleggingen av et hvert skolebygg både ved rehabilitering og nybygging. For grunnskolene i Narvik kommune må det forutsettes at alle elevene har tilgang til tilfredsstillende spesialarealer, og at skolen er tilrettelagt for digital læring.

Digital satsing i skolene

Narvik kommune har i dag full dekning av chromebook for alle sine elever og ansatte i grunnskolen. Det gjør at vi både har gode forutsetninger for digital utvikling i alle fag og mulighet for digital undervisning. Dette merket vi under nedstengingen av skolene i forbindelse med pandemien våren 2020. Tidligere IKT-plan for Narvikskolen er nå under revidering og vil ta opp i seg denne satsingen for å gi en likeverdig utvikling i hele kommunen. Realfagprosjekt i tidligere Ballangen kommune har ført til at hele Narvikskolen har fått mulighet til å få kompetanse innenfor programmering, som er et av satsingsområdene i ny læreplan.

4.6 Skolebygg

Høsten 2020 åpnet ny ungdomsskole og den er dimensjonert for 600 elever. Ny barneskole i Narvik er under utredning og tas opp som tema i denne utredningen.

Skolebyggene i Narvik kommune er i hovedsak eldre bygg som preges av at det ikke er funnet rom for vedlikehold over tid. Tilsyn fra miljørettet helsevern understøtter et behov for oppgradering av de fleste skolene i kommunen. 

Narvik kommune eier i dag 53.664 m2 skolebygg. Dette betyr at Narvik kommune i 2020 vil ha  relativt høyt arealbruk per elev. Noen av disse arealer er tatt ut av den daglige drift/ ikke tilgjengelig for bruk, men krever strøm og tilsyn. Foruten nye Narvik ungdomsskole og Skistua skole er skolebyggene i hovedsak gamle og dårlig vedlikeholdt over tid. Det medfører et stort vedlikeholdsetterslep og store renoveringsbehov i de kommende år. Enkelte skolebygg er i så dårlig stand at deler av bygningsmassen er stengt.
 
Det har tidligere vært utredet at det er mulig å redusere areal til skolebygg med i størrelsesorden 10-12.000 m2. Dette vil kunne gi betydelige økonomiske besparelser innen bygningsdrift, samt et økonomisk potensial knyttet til bemanning i tjenesten. En slik reduksjon er ikke mulig uten at skolestrukturen endres og at skoler legges ned helt eller delvis.

4.7 Utearealer

Utearealet er en viktig del av elevenes fysisk miljø.  Det legges som en forutsetning at skolene må ha nok areal til å kunne tilrettelegge bedre, eller de må påse at det er egnet areal i tilknytning til/i nærheten av skolen. Utearealene ved flere av skolene har funksjoner utover å være et skoleareal; de fungere også som nærmiljøanlegg for sine respektive tettsteder. Ved en eventuell endring av skolestruktur må dette være med i vurderingene, jamfør kapittel 3.3.8 i dette dokument.

4.8 Skoleskyss

Det er Nordland fylkeskommune som er ansvarlig for ordinær skoleskyss. Prisene beregnes etter soner som strekker seg ca. 10 kilometer. En reise på 40 km vil normalt reise gjennom fire soner, og reisende betaler for 4 soner. For å beregne kostnadene ved endring av skolestruktur og skoleskyss har Narvik kommune derfor lagt til grunn kostnadene som fremkommer ved å benytte Nordland fylkeskommunes reiseplanlegger.

I tillegg har Narvik kommune utgifter knyttet til skoleskyss for særlig farlig skolevei innenfor 2 km og 4 km grensene og som reguleres av forskrift vedtatt av Narvik kommune i juni 2020.

Det er i dag 387 elever som har søkt skoleskyss i Narvik kommune. Søknadene er under behandling og oversikt over innvilget skoleskyss vil bli lagt ved mulighetsstudie 08.09.2020

4.9 Skolenes resultater 

Fordi det ennå ikke foreligger resultater for nasjonale prøver for nye Narvik kommune beskrives det ikke noe mer om skoleresultater her. For nærmere informasjon om resultatene fra de tre tidligere kommunene henvises det til www.skoleporten.udir.no.

4.10 Driftsøkonomi ved skolene

Budsjett 2020/Økonomiplan 2020-2023 viser at Narvikskolen er «konkurransedyktig» i forhold til andre kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Følgende er sakset fra dokumentet Budsjett 2020/Økonomiplan 2020-23:

Basert på tall fra KOSTRA ser vi at den prosentvise andelen til driftsutgifter knyttet til grunnskolesektoren er lavere enn sammenlignbare kommuner i Kostragruppe 11. Ballangen og Tysfjord ligger på et tilsvarende lavere nivå enn sammenlignbare kommuner i Kostragruppe 2. Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren viser andelen av utgifter i kommunen som er knyttet til grunnskole sammenlignet med andre kommunale sektorer. 

At kommunene Narvik, Tysfjord og Ballangen ligger på et lavere nivå på netto driftsutgifter sett mot sine respektive Kostragrupper, har en naturlig sammenheng med demografisk utvikling med økende andel eldre og synkende andel barn i grunnskolealder. Brutto driftskostnader per elev er også lavere i Narvik kommune enn sammenlignbare kommuner i Kostragruppe 11, mens Ballangen og Tysfjord ligger betydelig høyere enn sammenlignbare kommuner i Kostragruppe 2. Dette er en indikasjon på at Narvik kommune drifter effektivt sett mot sammenlignbare kommuner, noe som understøttes gjennom en økende gjennomsnittlig gruppestørrelse som igjen gir rom til en høyere lærertetthet i ordinær undervisning. Ballangen kommuner har en gjennomsnittlig gruppestørrelse som ligger på nivå med Kostragruppe 2, mens Tysfjord kommune drifter betydelig dyrere.

4.11 Historiske investeringer og vedlikehold

Narvik kommune har i perioden 2013-2016 gjort en rekke utbedringer og investeringer i dagens bygningsmasse. Totalt sett er det investert omtrent 25,7 millioner kr på Bjerkvik skole i denne perioden. De investeringene som er gjort utgjør størsteparten av investeringer i bygg som inkluderer ungdomstrinnet. Tabellen nedenfor viser en oversikt over samtlige investeringer som Eiendomsforvaltningen har gjort ved grunnskolene i gamle Narvik kommune i perioden 2010-2020

Tall for vedlikehold, rehabilitering og investeringer i nybygg for Kjøpsvik og Ballangen har ikke vært tilgjengelig på nåværende tidspunkt. Det ble bygget en nytt bygg for barnetrinnet ved Ballangen skole i 2012 etter at skolebygget brant ned i 2010.

5. FAKTAGRUNNLAG FOR HVER ENKELT SKOLE

8. september ble det sendt ut et tilleggsbrev til høringsdokumentene. Da ble kapittel 5 i høringsdokumentet oppdatert:

Oppdatert faktagrunnlag for hver enkelt skole (PDF, 2 MB)

6. SENTRALE FORUTSETNINGER FOR ANALYSE OG VURDERINGER 

6.1 Innledning

Når skolestruktur settes under lupen er det en rekke forutsetninger og premisser som må legges til grunn for analyser og vurderinger. Det dreier seg både om det skolefaglige, ulike fysiske forhold, eksisterende og framskrevet elevtall, samt kommunens økonomiske bæreevne. Det vises for øvrig til kapittel 3 i dette dokument vedrørende ulike rammebetingelser for kommunens grunnskoledrift.

6.2 Overordnede forutsetninger

Det forutsettes at en ny skolestruktur skal legge grunnlaget for både en ressursoptimal drift og for gode og helsefremmende læringsmiljø. En langsiktig planlegging av en bærekraftig skolestruktur skal sikre tilstrekkelig antall elevplasser på kort og lang sikt. Samtidig må vi sikre at vi skaper økonomisk handlingsrom for fremtiden, blant annet for å oppnå et mest mulig likeverdig tilbud for alle elevene i Narvik kommune. Kommunen har et stort vedlikeholdsetterslep på sine skoleanlegg. Det er derfor nødvendig å prioritere hvilke skoler som skal rehabiliteres, hvor det skal bygges nye og hvilke skoleanlegg som skal avvikles eller benyttes til andre formål. Samtidig må investeringskostnadene ligge på et nivå som gjør det mulig å betjene kapitalkostnader over tid.

6.3 Forutsetninger for læring

Likeverdig opplæringstilbud

Den overordnede delen av læreplanverket for grunnskolen, Kunnskapsløftet 2020, formulerer grunnleggende verdier og plikter som gjelder for alle skoler og opplæringssteder i Norge.

Med utgangspunkt i læreplanen bør skolebyggene legge til rette for elevenes utvikling av kreativitet og lærelyst. Byggene skal legge til rette for bruk av varierte arbeidsmåter og organisering i ulike gruppestørrelser. Tilrettelegging for en tilpasset opplæring, dybdelæring, medvirkning, demokrati og likeverdighet er sentrale begreper i læreplanen. Skolebyggene skal sikre at det fysiske og psykososiale læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring.

Ved start av skoleåret 2020/21 åpnet nye Narvik ungdomsskole. Elever som får gå på den nye skolen vil oppleve et moderne skolebygg. Øvrige skolebygg i kommunen vil kunne rehabiliteres og oppgraderes over tid, men vil aldri kunne oppnå samme standard som den nye ungdomsskolen. 

For ungdomsskoletrinnet har det tidligere vært stilt spørsmål om hvorvidt alle ungdomsskoleelevene fra gamle Narvik kommune bør gå på den nye skolen, slik at flere ungdommer får oppleve fordelene som et slikt moderne bygg innebærer. Skolen har betydelig ledig kapasitet. Det er en forutsetning at alle skoleelevene i Narvik kommune får et tilpasset og likeverdig opplæringstilbud. Men det er viktig å fastslå at det ikke kun er skolebygget som avgjør om skoletilbudet er likeverdig.
Ungdomsskoleutredningen fra 2017 tok for seg denne tematikken. Drøftingen videreføres i forbindelse med rådmannens framlegg i denne saken.

Alle skolene i Narvik kommune skal ha en felles profil med hensyn til blant annet valg av læremidler, metoder og systemer for hjem- skolesamarbeid.

Pedagogisk plattform

Det vises til kapittel 3.1.3 i dette dokument. Identiteten til skolene i Narvik skal speile det som ligger i læreplanen som er en forutsetning for videre utvikling av Narvikskolen. 

Den nye læreplanen 2020, overordnet del utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen. Den består av gjengivelse av formålsparagrafen og tre kapitler: 1. Opplæringens verdigrunnlag, 2. Prinsipper for læring, utvikling og danning og 3. Prinsipper for skolens praksis. Læreplanene for fag beskriver fagenes innhold og mål. 

Overordnet del gir retning for opplæringen i fag, og alle fag bidrar til å realisere opplæringens brede formål. Hele læreplanverket er grunnlaget for opplæringen, og de ulike delene henger tett sammen og må brukes sammen.  Verdiene i den nye læreplanen er beskrevet i kapittel 3.1.3.

Den nye forskriften vil føre til endringer i skolens innhold, struktur og organisering. Det legges føringer for kompetanseutvikling gjennom blant annet dybdelæring. Sosial læring og inkluderende læringsmiljø skal ha fokus i alle fag. Samtidig skal man utvikle et profesjonsfellesskap som blir motor i skoleutviklingen. Det er viktig at Narvik kommune tar med seg verdiene i læreplanen i sin vurdering av ny skolestruktur.

Kunnskapsløftet 2020

Det fysiske læringsmiljøet

Elevenes rettigheter i opplæringsloven kapittel 9a er knyttet til skolens fysiske miljø. Paragraf 9a-2 sier at skolene skal planlegges, bygges og tilrettelegges slik at de fremmer trygghet, helse, trivsel og læring hos elevene. Skolens fysiske miljø dreier seg om hvordan både uteområdene og inneområdene er utformet. Det fysiske miljøet skal gi muligheter til helsefremmende aktivitet. Undervisningsrommene skal ha gode lysforhold, riktig temperatur og god ventilasjon. I tillegg skal elevene ha tilgang på WC, sanitærrom og drikkevann av god kvalitet. 

Det er få sentrale føringer som sier noe om arealbruk i skolebygg. I Opplæringsloven henvises det til at kommunen har ansvar for å byggja høvelege skolebygg, uten at disse er nærmere beskrevet. I Helsedirektoratets veileder “Miljø og helse i skolen”, drøftes normer knyttet til areal for elevene i ordinære undervisningsrom.  Arbeidsplassforskriften gjengir konkrete normer for arealene for de ansatte. 

Ut over ovennevnte står kommunen fritt til å definere hva som er et passende skolebygg. Det legges til grunn følgende prinsipper for skolebygg med hensyn til tilpasningsdyktighet:

• Fleksibilitet: Rommene skal kunne ha ulike funksjoner.
• Elastisitet: Skolebygget skal kunne håndtere elevgrupper av ulike størrelser.
• Generalitet: Arealene i bygget må kunne omdisponeres/endres til nye funksjoner ved behov.

I forbindelse med pandemien er det også fokusert på at arealer må tilrettelegges slik at en oppnår god  hygiene og reduserer risiko for smitte.

Forventningene til det fysiske miljøet og elevenes læringsareal vil være annerledes avhengig av om de ses i forhold til å bygge en ny skole eller til et eksisterende skolebygg. Likevel bør det være en forutsetning at eksisterende skolebygg bør vurderes opp mot de samme kriteriene når det gjelder det fysiske læringsmiljøet som for nye skoler i Narvik kommune

Spesialiserte læringsarealer

For å kunne oppnå målene i læreplanen må skolebyggene inneha en del spesialareal. Dette kan virke motstridende i forhold til ønsket om fleksible læringsarealer, men noen fag krever spesialutstyr som ikke kan tas i bruk eller oppbevares i elevenes vanlige læringsareal. Slike areal kan også til en viss grad være fleksible. Behov for spesialareal må vurderes ved bygging av nye skoler eller rehabilitering av eldre skolebygg. Det vises her til kapittel 4.5 i dette dokument.

I tillegg skal skolene ha skolebibliotek eller tilgang til bibliotek gjennom samarbeid med andre, jf. opplæringsloven § 9-2 og forskrift til opplæringsloven § 2-1. Biblioteket skal videre være særskilt tilrettelagt for skolen og skal kunne brukes aktivt i opplæringen.

For skolene i Narvik kommune må det forutsettes at alle elevene har tilgang til tilfredsstillende spesialarealer, og at skolen er tilrettelagt for digital læring.

Uteareal

Utearealet er en viktig del av elevenes fysiske læringsmiljø, både som en sosial arena og for å utøve fysisk aktivitet. 

Elever både på barnetrinnet og ungdomstrinnet har behov for uteareal som er tilrettelagt for møteplasser og som oppfordrer til allsidig fysisk aktivitet, lek og utfoldelse. Utearealet og tilkomstveier bør tilrettelegges for sykkel- og gangstier. I tillegg kreves det tiltak for å begrense motorisert trafikk på elevenes uteområde. Hvis skolens uteområde ikke kan tilrettelegges slik det er skissert her, kan elevens behov, til en viss grad, kompenseres med tilrettelagte areal i tilknytning/nærheten av skolen.

Generelt sett er utearealene ved skolene i Narvik kommune lite tilrettelagt; spesielt for ungdomstrinnet men også for barnetrinnet. Det legges som en forutsetning at skolene må ha nok areal til å kunne tilrettelegge bedre, eller de må påse at det er egnet areal i tilknytning til/nærheten av skolene. Se også kapittel 6.4 vedrørende arealnormer ved nye skoler.

Skolestørrelse

Når det skal bygges nye skoler, eller ved forslag om nedleggelser av skoler, oppstår det ofte debatter omkring hva som er den optimale skolestørrelsen. Argumentene som benyttes er ofte knyttet til sammenhengen mellom skolestørrelse og elevenes faglige og sosiale læringsutbytte.

Foreliggende norsk og utenlandsk forskning viser imidlertid at det ikke er mulig å trekke entydige konklusjoner om sammenhengen mellom skolestørrelse og elevenes oppnådde faglige og sosiale kompetanse. Hva som er en stor skole eller en liten skole er også uklart. I Norge går mange elever på en skole som har under 100 elever. Skoler med over 500 elever regnes som store skoler. I Norge er tendensen at det blir færre og større grunnskoler. Det er i hovedsak små skoler som legges ned. De fleste skolene som legges ned har under 100 elever. Det vises forøvrig til:

Vurdering av ungdomsskolestuktur i Narvik kommune 2017

Fagkompetanse blant personale

Skolestørrelse kan ha betydning for hvilke muligheter skolen har til å ha tilstrekkelig fagkompetanse blant personalet. Kompetansekravene for lærerne er nylig blitt skjerpet. I forskrift til opplæringsloven fremkommer det utdanningskrav (sammensetning av studiepoeng) til de som skal tilsettes i undervisningsstillinger i grunnskolen. Disse trer i kraft i 2025. 

For å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, engelsk og matematikk på barnetrinnet må den som skal undervise ha 30 studiepoeng som er relevante for det aktuelle fag, i tillegg til å oppfylle tilsettingskravene. Kravene til kompetanse er de samme på alle årstrinn på barnetrinnet.
For å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, engelsk og matematikk på ungdomstrinnet, må læreren ha 60 studiepoeng som er relevante for faget. Dette kravet kommer i tillegg til tilsettingskravene. 

For andre fag enn de som er nevnt i de to foregående avsnittene, kreves 30 relevante studiepoeng for å undervise i det enkelte fag på ungdomsskolen, i tillegg til tilsettingskravene.

Kravene om 30 eller 60 relevante studiepoeng gjelder også dersom opplæringen i det aktuelle faget gis som spesialundervisning, med mindre kravet kan fravikes med hjemmel i opplæringsloven § 5-5 tredje ledd.

Utdanningsløpet til lærere er også endret. For ungdomstrinnet er det hovedsakelig to hovedmodeller for utdanning, grunnskolelærer 5-10 og lektorutdanning 8-13. Begge utdanningsløpene gir en noe smalere fagkrets enn tidligere lærerutdanning. Etter endt masterutdanning vil studentene kunne undervise i to eller tre fag.  I utdanningen for 1.–7. klassetrinn blir du spesialist i begynneropplæring i lesing, skriving og regning. 

På 5.–10. klassetrinn har læreren ansvar for å legge til rette for en gradvis og systematisk fordypning i de forskjellige skolefagene. Læreren skal også videreutvikle elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning, i tillegg til muntlig kompetanse og digitale ferdigheter.

Ungdomstrinnet vil i fremtiden bestå av lærere med dypere og mer spisset faglig kompetanse. Det er allerede kommet tiltak i forhold til dette. For eksempel lærerspesialistordningen, hvor noen få lærere spesialiserer seg i et fag for å kunne veilede og bistå andre lærere. 

Skjerping av kompetansekrav, endring i utdanningsløpet og sentrale føringer vil trolig gjøre det vanskeligere for mindre skoler å rekruttere lærere med tilstrekkelig godkjent kompetanse. 

I fremtiden vil mindre skoler få en reell utfordring med å rekruttere pedagoger samtidig som de skal oppfylle opplæringslovens kompetansekrav. 

Narvik kommune har i flere år nå etterutdannet lærer gjennom UDIRs program Kompetanse for kvalitet. Gjennom kartlegging og utdanningstilbud etterutdannes dagens lærere til å møte kompetansekravene som gjelder fra 2025.

Klassestørrelse

Frem til 2003 var regler og bestemmelser rundt klassedeling hjemlet i opplæringsloven.  Etter ønsker om større fleksibilitet i organiseringen av opplæringen ble disse bestemmelsene fjernet fra opplæringsloven. Dette ga rom for en friere gruppeinndeling. 

Det er understreket i forarbeidene at ressursbruken fortsatt skal være forankret i de tidligere klassedelingstallene, slik Stortinget har presisert. Det vil si at de tidligere klassedelingstallene fortsatt er en nedre grense for ressursbruk med hensyn til antall lærere. Selv om klassedelingstallene er fjernet i opplæringsloven skal kommunene fortsatt beregne ressurser i skolen i forhold til det antall klasser en ville hatt etter de tidligere klassedelingstallene. For ungdomstrinnet er tidligere klasseinndelingstall på 30 elever, og for barnetrinnet 28. Det gjennomsnittlige antallet elever i klassene i Narvik kommune er 19 per klasse. Klassene varierer i størrelse fra 6-30 elever.

Kunnskapsdepartementet har presisert at klassedelingstallene, som normalt legges til grunn for beregningene, skal beregnes i forhold til den enkelte skole. Det er ikke tillatt å beregne antall klasser som gjennomsnitt etter elevtallet i den enkelte kommune. Det vil si at elevtallet skal brytes ned på den enkelte skole og danner grunnlag for beregning av antall klasser på dette nivået.

Hva som er den optimale elevgruppestørrelser på barneskole- og ungdomstrinnet er ikke noe som forskere er enige om. Mange års forskning (av blant annet Thomas Nordahl) og kommunens mange års arbeid med LP-modellen viser at faktorer som tydelige og strukturerte lærere, en positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer samt lærerens tilbakemelding til elevene har stor effekt på elevens læring. Det vil si at samhandling mellom elev og lærer er en av de viktigste faktorene for læring, og lærertetthet må ha betydning for dette.

Samarbeid hjem-skole 

Fordelene av et velfungerende samarbeid mellom skole og hjem er godt dokumentert, og den norske læreplanen regner foreldre som en viktig samarbeidspartner.

Et godt samarbeid mellom hjem og skole vil kunne være forebyggende og problemløsende i forhold til sårbare elever/foreldre, eller i forhold til elever med problematferd (Nordahl & Sørlie, 1996). Alle elever, foreldre og lærere profiterer på en god samarbeidsrelasjon mellom hjem og skole (Desforges & Abouchaar, 2003; Hattie, 2009; Stette, 2009). 

Samarbeidet er både formelt og uformelt. Det er av stor betydning å ha rådsorgan ved skolen som er velfungerende og der foreldre og elever kan bidra i skoleutviklingen. Det gjelder både elevråd, foreldreråd og samarbeidsutvalget. I samarbeidsutvalget er alle er representert, også ansatte og representant fra kommunen. I tillegg er det lovpålagt at hver skole skal ha et skolemiljøutvalg som skal behandle saker knyttet til både fysisk og psykososialt miljø ved skolen.

For den enkelte elev er det også viktig med fagsamtaler og vurderingssamtaler med sine lærere som preges av fremovermeldinger både på fag og sosial fungering.

I forbindelse med koronapandemien er det tatt i bruk ulike digitale løsninger i kommunikasjonen mellom lærere og foresatte; Facetime, Hangouts, Teams, Zoom, Skype etc. Betydningen av og ulempene ved reiseavstand mellom skole og hjem for å kunne ha en god dialog over tid, er endret. Man kan nå ha god kommunikasjon selv om man ikke er i samme rom. 

6.4 Elevkapasitet-arealnormer

Helsedirektoratets faglige veileder «Miljø og helse i skole» er det viktigste utgangspunktet for å angi hvor stor elevkapasiteten er i forhold til areal. Fra veilederen fremgår følgende:

Inneareal (læringsareal)

Når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) i nærheten av klasserommet/hovedrommet, må klasserommet/ hovedrommet planlegges etter en arealnorm på minimum 2,0 m2 per elev. Når en klasse/elevgruppe ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet/hovedrommet, bør arealet være større, helst opp mot 2,5 m2 per elev. 
Areal for ansatte kommer i tillegg til denne arealnormen.

Uteareal

For kommunens utearealer gjelder følgende anbefalte tall for nye anlegg         

Uteområder i barnehage og skoler

• For skoler < 99 elever: minste samlet område på 3000 m2.
• For skoler som er fra 100 –499 elever: 30 m2 per elev.
• For skoler som har flere enn 500 elever anbefales det å beregne et tillegg på 15m2 per elev.

I bysentrum/ tett bybebyggelse anbefales det at arealet kan reduseres til 18 m2 per elev.
  
Tilleggsareal i rimelig nærhet, som f.eks. idrettsanlegg, samt skog og utmark, som skolen disponerer i skoletiden vil normalt kunne regnes med i arealet. Areal i seg selv er ikke nok til å ha et tilfredsstillende uteområde. Variert tilrettelegging og organiseringen av bruken av arealene er minst like viktig. På skoler med mindre areal enn anbefalt norm vil dette være spesielt viktig.

6.5 Skoleskyss

Kommunens nylig vedtatte  retningslinjer for skoleskyss (kommunestyret 18.06.20) skal legges til grunn ved vurdering og tildeling av skoleskyss. De skal fungere som et hjelpemiddel til god, likeverdig og forutsigbar saksbehandling i kommunen. De ble vedtatt av kommunestyret 18.06.20

Retningslinjer for skoleskyss i Narvik kommune.

Nordland kommunes retningslinjer for skoleskyss sier blant annet at kommunene, gjennom sin fastsettelse av grunnskolestruktur, er ansvarlig for å påse at skoleskyssen kan organiseres effektivt og rasjonelt, og uten å påføre elevene unødig lang reisetid.

6.6 Utbyggingsmønster for boliger – kommuneplanens arealdel

I kommuneplanens samfunnsdel er det vedtatt at gamle Narvik kommune skal ha en differensiert boligpolitikk, at boligpolitikken skal styres mot en fortetting av sentrum, samt at boligbygging hovedsakelig skal foregå i aksen Narvikhalvøya – Øyjord – Bjerkvik. Dette vil ha betydning for rekrutteringsgrunnlaget og derav utviklingen av elevtallsgrunnlaget ved skolene som ligger i denne aksen, og vil bli beregnet med bruk av prognoseverktøyet KOMPAS (kommunenes plan- og analysesystem) fram mot 08.09.20. Det arbeides med en ny kommuneplan i nye Narvik kommune.I forbindelse med kommunesammenslåingen er det uttalt at det skal satses spesielt  på fire tettsteder;  Kjøpsvik, Ballangen, Bjerkvik og Narvik.

Gjennom kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan for klima, miljø og energi er det lagt vekt på samlokalisering av funksjoner som boliger, arbeidsplasser, skoler, servicetilbud og grøntområder, samt prioritering av kollektivtransport, varedistribusjon og myke trafikanter.

Kommuneplanens samfunnsdel peker på nasjonale forventninger om å tilrettelegge for miljøvennlig transport for å begrense bilbruk, og hvordan dette kan oppnås med fortetting. I kommunedelplan for kollektivtrafikk i Narvik, satses det derfor på å skape et godt kollektivtilbud for jobb- og skolependlere avgrenset mot sør langs E6 til Håkvik via Hålogalandsbrua. Hålogalandsbrua har redusert reisetiden  mellom Bjerkvik og Narvik med ca. 15 minutter. Oppstart av planarbeid – «Detaljreguleringsplan for kollektivknutepunkt Bjerkvik», vil også gjøre bussforbindelser for lokal - og regional busstrafikk mer trafikksikker. 

Når det gjelder fortetting skal dette først og fremst foregå rundt kollektivknutepunkter. Ut fra SSB sin befolkningsvekst i arealplanperioden vil det være et årlig behov for 38 nye boliger. Totalt sett 459 boliger de neste 12 årene. Kommunen har allerede en boligreserve i vedtatte kommunedelplan for Bjerkvik, vedtatt 2013. I henhold til kommuneplanens samfunnsdel skal boligutvikling skje mellom Narvikhalvøya og Bjerkvik.
 

6.7 Framtidig utvikling av elevgrunnlaget i skolekretsene/opptaksområdene

6.7.1 Forutsetninger

Framskrivningsmetodikk 

Befolkningsgrunnlaget og prognoser for elevtall på skolekrets-/opptaksområde-nivå er viktige grunnlagsdata når skolestrukturen skal vurderes. Til dette arbeidet brukes KOMPAS (Kommunenes Plan- og Analysesystem). Som grunnlagsdata benyttes statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), som også produserer folketalls-framskrivninger i en rekke alternativer på kommunenivå (siste tilgjengelige p.t er fra 2018). KOMPAS kan bruke SSB sine framskrivninger som forutsetning for befolkningsutviklingen for hele kommunen, og deretter bryte de ned på skolekrets-/opptaksområde-nivå (basert på flyttetrender fra tidligere år eller basert på utbyggingsprogram for boliger). Kommunen kan også selv legge inn forutsetninger om befolkningsutviklingen, om man mener at SSB sine tall ikke stemmer helt. 
KOMPAS tar hensyn til demografiske prosesser som aldring, fødsler, dødsfall, intern- og ekstern flytting. 

SSB - Statistisk sentralbyrå kommer med nye prognoser 18.08.20. 

På kommune- og skolekrets-nivå er det  produsert det som kalles trend-framskriving, dvs beregnet folketall hvert år i perioden 2020-2032 basert på registrerte flyttetall (antall, alder, kjønn) ut/inn av kommunen og internt mellom skolekretsene/opptaksområdene de siste fem årene . Dette er et vanlig referansealternativ. Fram mot 08.09.20 vil det bli arbeidet videre med de nyeste framskrivninger både på kommune- og kretsnivå, hvor SSBs sine nyeste framskrivninger vil bli en referanse å vurdere.

Forholdet mellom KOMPAS-tall og de reelle elevtall ved skolene.

Grunnlagstallene i KOMPAS tar utgangspunkt i SSB sine tall ut fra hvor barna faktisk bor, ikke hvor de måtte gå på skole. Elever som går på private skoler, bor i beredskapshjem eller som går til en skole i en annen skolekrets enn der de normalt skulle gå, skaper avvik mellom KOMPAS sine tall og registrerte elevtallet i den offentlige skolen. Det samme gjør barn som nylig har flyttet og ikke fått endret sin folkeregisteradresse. Fremskrivningene som gjøres ved hjelp av  KOMPAS er likevel de mest relevante som kan produseres, men de må ettergås av personell som har god oversikt (normalt ved Oppvekstseksjonen). Det er viktig å påpeke at systemet framskriver elevgrunnlaget, det vil si 6-12 åringer og 13-15 åringer, i hvert enkelt angitt opptaksområde.

De to Montessori-skolene er definert med egne “opptaksområder” basert på såkalte grunnkretser, slik:
Narvik: Kleiva, Fagernes, Kvitsandøyra, og Rombak: Straumsnes, Djupvik. Dette er gjort for å ha en formening om utviklingen av elevgrunnlaget som opprinnelig var utgangspunktet for etableringen av de to skolene. Begge skolene rekrutterer fra hele kommunen.

Avvik fra tidligere framskrivinger

Det er tidligere blitt produsert elevtallsprognoser for skolene i Narvik, både i forbindelse med ungdomsskole-utredningen (2017) og i saken om ny sentrumsskole (2019). Disse prognosene vil avvike noe fra de som foreligger nå. Det skyldes både bruk av endrede forutsetninger fra SSB og ny metodikk. KOMPAS håndterer internflytting mellom soner og vil derfor gi et mer realistisk bilde av den kretsvise befolkningsutviklingen, herunder utviklingen av elevgrunnlaget.

6.7.2 Framskriving av elevgrunnlaget 2020-2032

For kommunen under ett

Tabellen nedenfor viser framskrevet elevgrunnlag for barnetrinnet, ungdomstrinnet og for grunnskolenivået under ett, bygd på tall fra 2018. Barnetrinnet forventes å ha en nedgang på ca. 8% i perioden 2020-2032; ungdomstrinnet ca. 11%, og samlet sett er nedgangen på ca. 9%.

Nedenfor vises dette i to diagrammer. Som det framgår er det en midlertidig økning i perioden for begge skoletrinnene, ungdomstrinnet litt senere en barnetrinnet.

Elevgrunnlaget framskrevet på krets-/opptaksområde-nivå

Tabellen nedenfor viser utviklingen av elevgrunnlaget på barnetrinnet i de ulike skolekretsene/ opptaksområdene for perioden 2020-2032. Det vises til kapittel 6.1 hva gjelder avviket mellom prognosetall (31.12.20) og registrerte elever ved de ulike skolene (per 01.10.20). Som nevnt er det også definert opptaksområder for de to Montessori-skolene.

Ballangen, Kjøpsvik, Bjerkvik og Skistua vil ha et relativt stabilt elevgrunnlag på barnetrinnet i perioden, mens Skjomen, Håkvik, Beisfjord, Frydenlund og Ankenes vil alle ha en nedgang. Nedgangen ser ut til å bli størst ved Ankenes, Frydenlund og Håkvik. Elevgrunnlaget i Skjomen vil bikke under 20 i løpet av 3-4 år. Se tabell nedenfor:

Tabell: Utvikling av elevgrunnlaget for barnetrinnet, alle tall per 31.12

Tabell: Utvikling elevgrunnlag for ungdomstrinnet, alle tall per 31.12

Tabellen ovenfor viser framskrevet elevgrunnlag for ungdomsskoletrinnet ved de ulike skolene. Alle opptaksområdene for ungdomstrinnet ser ut til å få en nedgang i elevgrunnlaget. Minst %-vis nedgang får Narvik ungdomsskole, mens Kjøpsvik, Bjerkvik og Ballangen ser ut til å få en nedgang på 20-30% i elevgrunnlaget i kommende 12-årsperiode. 

Narvik ungdomsskole, gitt dagens opptaksområde for skolen, ser ut til å få en topp i elevgrunnlaget i 2023 (395 elever), før det synker med 40  mot 2032. Tallene i tabellen for skolen ligger noe over det som er registrert antall elever (foreløpige tall) for skoleåret 2020/21. Det betyr at det er flere bosatte 13-15 åringer i opptaksområdet for skolen enn det som faktisk er registrert som elever ved skolestart. Forløpet for registrer elevtallsutviklingen framover i tid vil imidlertid trolig være ganske likt prognosetallene for elevgrunnlaget, alt annet likt.

Tabellen nedenfor viser prognose for det totale elevgrunnlaget for hver skole:

Tabell: Utvikling av det totale elevgrunnlaget ved skolene, per 31.12.

Elevgrunnlaget ved Skjomen skole ser ut til å gå dramatisk ned i perioden, ca. 39% nedgang. Men også de øvrige kombinerte skolene vil ha en en nedgang i samlet elevtall. Skistua er den av kommunens skoler som ser ut til å ha mest stabilt elevgrunnlag fram mot 2032.

6.8 Kapasitetsutnyttelse bygg – arealeffektivitet

Skolearealene inne og ute er en viktig ressurs for å kunne gi kvalitetsundervisning og trivsel ved skolene. Samtidig innebærer skolebyggene betydelige kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold. Det er derfor svært viktig at arealbruken i skolebyggene optimaliseres sett opp mot elevgrunnlag, klassetall og behov for spesialrom etc, og at det siktes mot en fleksibel og mest mulig effektiv arealbruk ved renovering og eventuell nybygging.

I forbindelse med utredningen av ungdomsskolestrukturen (mars 2017) ble det fastslått at skolene samlet sett ikke var særlig arealeffektiv sett opp mot normtall.

Mulighetsstudiene som gjøres nå i forbindelse med denne strukturutredningen vil nærmere belyse arealeffektiviteten ved barneskolene.

6.9 Økonomiske forutsetninger

Budsjett 2020/Økonomiplan 2020-23

Med bakgrunn i demografisk utvikling, skal driften av Oppvekstsektoren (inkl. barnehage) ned med rundt 16 millioner i gjeldende økonomiplanperiode. Grunnskolesektoren er allerede utfordret av budsjettrammer som er under press, men er samtidig nødt til å fokusere på effektivisering av driften og ivareta forsvarlig kvalitet for elevene. Gjennom dagens skolestruktur er det få mulighetsrom for å effektivisere driften ytterligere. 

Basert på dette ble det vedtatt at administrasjonen skulle utrede samlokalisering av ungdomstrinnene ved Bjerkvik og Ankenes skole til nye Narvik ungdomsskole som åpner høsten 2020. Det ligger til grunn i vedtaket at effektivisering i antall klasser, mulighet for styrket fokus på ledelse og stordriftsfordeler knyttet til spesialundervisning er mulig områder hvor det kan hentes ut driftsmessige gevinster og følgelig effektivisere sektoren. 

I tillegg ble det vedtatt at administrasjonen skulle utrede for generell innsparing gjennom økt effektivisering i sektor grunnskole i løpet av økonomiplanperioden.

Investeringsbudsjettet 2020-2023

Det er ikke avsatt investeringsmidler til grunnskolene i perioden 2021-2023. Ferdigstillelse av Narvik Ungdomsskole ligger inne i år (2020) med ca. 169 MNKR.

6.10 Forhold til vurdering

I kapittel 2 er det listet opp hvilke alternative case som skal belyses. Kapittel 3 om rammebetingelser og dette kapitlet om forutsetninger beskriver en rekke forhold som kommer til vurdering i denne  skolestruktursaken. Oppsummert vil følgende forhold være aktuelle å vurdere knyttet til de ulike case-alternativene:

7. ALTERNATIVE STRUKTURELLE TILTAK FOR GRUNNSKOLENE

7.1 Innledning

Både bygningsmessig tilstand, kapasitetsutnyttelse/arealeffektivitet, mulighetene skolene har for å drive godt pedagogisk arbeid, samt gradvis mindre overføringer fra staten til grunnskoledrift (på grunn av redusert antall elever), er bakgrunnen for oppkomsten av de alternative som nå skal utredes. Alle alternativene er hver for seg og samlet helt realistiske og må derfor utredes.

Som det fremkommer ovenfor skal det også utredes hva som er konsekvensene av ikke å gjøre annet en helt nødvendig vedlikehold som sikrer forhold knyttet til miljørettet helsevern, det vil si 0-alternativet.

7.2 Mulighetsstudier - tilleggsrapport

I arbeidet med skolestruktur-utredningen skal det gjennomføres mulighetsstudier knyttet til alternativene ovenfor, som skal utgis i en egen rapport innen 08.09.20. Denne tilleggsrapporten blir en del av høringsgrunnlaget og senere en del av grunnlaget rådmannen skal gjøre sine vurderinger på. Tidligere gjennomførte mulighetsstudier, blant annet for Ankenes skole, vil bli tatt med og eventuelt oppdatert i denne rapporten. 

Oppdaterte prognoser for utvikling av elevgrunnlaget til skolene vil bli publisert i samme rapport. Disse vil blant annet basere seg på en vurdering av nye kommuneprognoser fra Statistisk Sentralbyrå som foreligger 18.08.20 (jamfør kapittel 6.7).

7.3 Vurderinger og videre arbeid

De endelige vurderingene og begrunnede anbefalingene med hensyn til valg av alternativ (ett eller en kombinasjon av flere) vil bli gjort i rådmannens saksframlegg for politisk nivå, som vil foreligge ca. 28.10.20. Innhold i dette høringsdokumentet, det dokumentet som kommer 8.9.20 (del 2 av høringsgrunnlaget), samt de innspill som kommer gjennom høringsrunden fram mot 17.10.20, vil være rådmannens grunnlag for vurderinger og anbefalinger.