Et skilt strategisk plassert i det nybygde kulturhuset i Skellefteå levner ikke tvil om hvordan Skellefteå kommune nå ser på seg selv: "The World's Greatest Place SKELLEFTEÅ" Terje Næsje

Nordsvenske Skellefteå var stedet folk flyttet fra. Nå er det denne kommunen som i øyeblikket har den kraftigste befolkningsveksten av alle svenske byer. 

Og noen mil lengre nord,  i Boden, jobber de på høygir med å bygge ut stadig nye industriområder og å skaffe nye innbyggere som strømmer til et sted å bo.

I begge kommunene pågår det akkurat nå en rekke industrietableringer. De to største er henholdsvis batteriprodusenten Northvolt i Skellefteå og stålprodusenten H2 Green Steel i Boden. Begge stedene kommer det flere tusen nye arbeidsplasser.

Er det mulig for Narvik å få til noe lignende?

– Skalaen på det som skjer i de to byene akkurat nå er smått utrolig, men det betyr ikke at vi må tenke alt eller ingenting for å kunne høste kunnskap ut av dette. Beskjeden fra både Skellefteå og Boden er at de startet med en sterk ambisjon, og så jobbet seg videre etter en målbevisst plan.

– De hadde slett ikke fasiten på hvordan det skulle bli til slutt. De fikk seg noen nedturer, men fortsatte med det de trodde på. Og gjorde det som var nødvendig for å nå målene. Det er blant annet dette vi kan lære noe av, sier Ole Tobias Olsen, seniorrådgiver hos rådmannen i Narvik og prosjektleder for «Narvik 2030».

Narvik 2030 har som hovedformål å legge til rette for industrietableringer, nye arbeidsplasser og tilflytting til Narvik. 

Prosjektet har nettopp gjort unna en studietur til nettopp de to nordsvenske byene Skellefteå og Boden – både for å lære av hvordan de har jobbet for å få på plass store etableringer, men også for å se og forstå hvordan de har klart å håndtere kraftig økt aktivitet, og ditto krav til kommunal infrastruktur og tjenestetilbud, på svært kort tid.

– Begge kommunene jobber over et bredt spekter; med å bygge stolthet, å komme tidlig i gang med planlegging og tilrettelegging, og med klare ambisjoner om at etablerere skal få raske og positive svar.

– I Boden har de gått så langt som å tallfeste at de ved å organisere seg på en ny måte skal kunne gjøre unna beslutningsprosesser på en syvendedel av tiden av det kommunen normalt har bevilget seg til å saksbehandle.

– Og i Skellefteå omtalte de seg selv for drøyt ti år siden som stedet folk flyttet fra. De tok samling i bånn, definerte hva de ville med kommunen, laget en strategi – og satte i gang.

– Nå er de altså den sterkest voksende kommunen i hele Sverige. Der har de nettopp justert opp folketallsambisjonen med ytterligere ti tusen – til 100.000 i 2040, forteller Ole Tobias Olsen. 

Northvolt i Skellefteå. Northvolt

For Skellefteå kom vendepunktet da de fikk Northvolt på kroken. Dette er en industrietablering som alene skal resultere i rundt 4.000 arbeidsplasser i kommunen. Skellefteå var i utgangspunktet ikke med i vurderingen for denne etableringen, men de tok kontakt med Northvolt og bød seg frem. 

Kommunen beskriver at de mottok en liste på 300 punkter som måtte redegjøres for. De svarte ut samtlige av de 300. Pluss 20 til. Resten er historie.

For Boden ble Northvolt også der på sett og vis vendepunktet. Kommunen var nemlig på den opprinnelige listen til Northvolt over mulige lokaliseringssteder, men mistet altså dette til Skellefteå. Årsaken var blant annet at de manglet det som Skellefteå hadde: Ferdig regulerte arealer.

STORT: Det er et enormt industriområde som er under utvikling for H2 Green Steel i Boden. H2GS

– Boden beskriver at dette var noe de måtte lære av. Og det gjorde de. Da H2 Green Steel en stund senere var på jakt etter et sted for å plassere sin grønne stålproduksjon var Boden lett å velge. De hadde arealene klar, de hadde reguleringen klar, og de hadde en plan for infrastrukturen. Nå kommer det rundt 2.000 arbeidsplasser tilknyttet H2GS. Det er imponerende

– Nå skal ikke vi henge oss for mye opp i tallstørrelsene som etableringene i Skellefteå og Boden representerer. Vi kan uansett lære av hvordan de har jobbet målbevisst for å komme i posisjon til å få etableringer. Dette blir et viktig kunnskapsgrunnlag i 2030-prosjektet vårt, sier Ole Tobias Olsen.

I tillegg til Narvik kommune deltok Visit Narvik, Narvikgården, Narvikregionen næringsforening, Futurum, UiT og HV 16 på studieturen til Skellefteå og Boden.

Dette er Narvik 2030:

Prosjektet Narvik 2030 er primært knyttet til det grønne skiftet og arbeidet med å skape ny industri og arbeidsplasser i kommunen. Komplementære arbeidsplasser er viktig. Det gjør at også satsinger rettet mot Forsvaret, forsvarsindustri, logistikk og reiseliv har relevans for prosjektet.

Narvik 2030 er nå inne i en forprosjektfase, og hovedprosjektet er forventet å starte opp i 2025. Forprosjektet vil i stor grad bestå av kartlegging og forberedende arbeider, og hovedsatsingsområder bli prioritert. Å hente lærdom fra andre kommuner i Nord-Norge og Nord-Sverige som har vært i tilsvarende prosesser, vil gi viktig kunnskap. I tillegg til å legge til rette for industrietableringer og tilflytting, vil omdømme og bo- og blilyst være prioritert. 

Forprosjektet er støttet av Nordland fylkeskommune med 2,75 millioner kroner. Narvik kommune vil også søke støtte til gjennomføringen av hovedprosjektet.