De flammende faklene i dag er et symbol på den brennende bekymringen vi alle deler. Bekymringen for vår sikkerhet. Bekymringen for at vi ikke skal få hjelpen vi trenger når vi virkelig har behov for den.
Vi står her sammen, ikke fordi vi er imot forandring, men fordi vi krever at forandring ikke skal gå på bekostning av beredskapen – vår sikkerhet - når vi trenger det som mest. Akuttberedskap er ikke bare en tjeneste; det er en rettighet som sikrer at når krisen rammer, er hjelpen nær.
Det er snakk om liv og død.
Vi kjemper for livsbevarende akuttberedskap og fødeavdeling ved vårt lokalsykehus. Det skulle egentlig være totalt unødvendig. Det skal selvsagt være lys i sykehusene i Nord-Norge, også etter klokka 16.00.
Vi har stått sammen i slike kamper tidligere, men jeg tror det er mer alvorlig nå.
I dag. Her og nå, er det viktig at våre stemmer høres av de som bestemmer i Helse Nord. Hver stemme som heves er kritisk og nødvendig i kampen for å opprettholde akuttberedskap og fødeavdelingen ved UNN Narvik.
Og dette er ikke en kamp for sykehuset i Narvik, eller sykehuset i Lofoten. Det er en kamp for alle lokalsykehusene Nord-Norge. Ja alle lokalsykehusene i hele landet. Det som skjer i Nord-Norge kan fort bli noe også andre deler av landet kan bli utsatt for. Vi aksepterer det ikke. Det er nok nå.
Narvik har alltid vært kjent for sin styrke og sitt mot i møte med utfordringer. Nå, når vår vitale beredskap står på spill, er det på tide at vi igjen viser denne styrken. Å redusere akuttberedskapen er ikke bare et spørsmål om økonomi; det er et spørsmål om menneskeliv.
Vi krever at Helse Nord må se verdien av god lokal akuttmedisinsk hjelp. Vi forstår behovet for effektivisering, men ikke på bekostning av livsviktig beredskap.
Vi krever at vi blir lyttet til. Vi krever at vår bekymring blir forstått. Vi krever at det arbeides med å finne en løsning som ivaretar vår trygghet og våre liv.
Nå jobber Helse Nord med å sammenfatte innspillene fra arbeidsgruppene i én rapport. Forslaget fra Helse Nord skal være klart 9.januar.
Jeg velger å tro at Helse Nord tar inn over seg de reaksjonene som allerde har kommet.
Jeg har forventinger om at de legger bort forslagene om å fjerne akuttberedskapen. Det vil være nokså politisk tonedøvt å ikke gjøre det.
Men. Selv om det tilsynelatende er politisk flertall for å opprettholde akuttberedskapen ved sykehusene i Nord-Norge slik den er nå, vil jeg advare mot å ta det for gitt at det blir slik.
Det er derfor så viktig at vi alle tar kampen. Hver på sin måte. Alle kan gjøre noe. Det at du er her i dag er noe.
Jeg har fått spørsmål fra ganske mange, ikke bare her lokalt, men flere plasser i Norge; Hvorfor gjør ikke du som de andre og melder deg ut av Arbeiderpartiet?
Det skal jeg forklare dere på en enkel måte. I går kveld kom jeg hjem etter møte med statsminister Jonas Gahr Støre. Der fikk vi diskutert og jeg fikk fortalt om vår bekymring om hva som står på spill. Etterpå var jeg hos helseminister Ingvild Kjerkol for å forklare problemet vi har. Det kunne jeg ikke ha gjort hvis jeg hadde meldt meg ut av partiet.
Jeg velger å stå i denne kampen, sammen med dere, til det ikke er noen mulighet igjen. Jeg har møtt statsministeren to ganger de siste ukene og helseministeren møter jeg med jevne mellomrom. Dere kan være trygg på at de får vite hva problemet er og hva vi mener.
Når det kommer til politisk behandling skal det tas hensyn til konsekvensutredningen, beredskapen, de ulike samfunnskonsekvensene, bosettingen og beredskapen til Forsvaret. Det er ikke tatt hensyn til nå. Jeg velger å ta denne kampen til «the bitter end», bare så dere er klar over det. Vi er på samme lag, uavhengig av parti og ståsted. Denne kampen skal vi vinne.
Folkens, det som skjer her nå, det at dere er her, blir lagt merke til
Tror dere virkelig at problemene i Bodø og Tromsø kan rettes opp med å legge ned lokalsykehuset i Narvik og kanskje Lofoten?
Nei, det klarer vi ikke. Det klarer vi overhodet ikke.
Takk til den nye støtteforeningen for sykehuset i Narvik. Takk til deg for ditt engasjement.
Vi blør ikke saktere. Vi skylder kommende generasjonene å engasjere oss. Altså våre barn og barnebarn, og våre foreldre og besteforeldre.
Sammen står vi sterkt, og sammen vil vi kjempe for å sikre at akuttberedskapen og fødeavdelingen blir opprettholdt ved UNN Narvik.
Denne kampen skal vi vinne.