INGEN DANS PÅ ROSER: Fredag fikk kommunestyret i Narvik presentert budsjettgrunnlaget. Nå starter jobben med å lage det endelige budsjettet for 2024, samt økonomiplan for de kommende fire årene. Det blir ingen dans på roser – i den forstand at det økonomiske handlingsrommet atter en gang er lite. Kommunalsjef Rolf M. Lossius skulle gjerne sett at marginene var større. Terje Næsje

Det tok ikke mer enn en drøy uke fra det nyvalgte kommunestyret i Narvik konstituerte seg, til det ble virkelig alvor. Fredag den 27. oktober presenterte rådmannen sitt budsjettgrunnlag for 2024. Det inneholder kort fortalt store tall og lite handlingsrom.

Narvik kommune vil for 2024 ha samlede driftsinntekter på 2,26 milliarder kroner, og driftsutgifter på 2,13 milliarder. I disse summene ligger det mange ulike tallstørrelser, og ikke alle er like relevante for det budsjettarbeidet som politikerne nå skal ta fatt på. 

Summen av de frie inntektene som finansierer den delen av kommunens drift som nå skal budsjetteres, er på 1,86 milliarder kroner. Når disse er fordelt på tusenvis av ulike formål, ligger det an til at det kan settes av 6,2 millioner kroner inn på disposisjonsfondet – kommunens sparebøsse.

– Seks millioner er et altfor lavt beløp. Det er et tall vi gjerne skulle sett var tidoblet, men dette er en balansegang. Skulle vi over natten forbedret driftsresultat for kommunen med, la oss si 50 millioner kroner, så ville det etter vårt skjønn vært altfor inngripende både overfor våre ansatte og de tjenestene vi skal levere til innbyggerne.

– Det er ikke tvil om at vi driver altfor kostbart, sammenlignet med andre kommuner. Vi snakker om anslagsvis hundre millioner kroner vi har behov for å forbedre driften med, men dette må tas inn over tid. Derfor har vi lagt bak oss flere trange år, og vi har fortsatt mange trange år foran oss.

– Det er de harde realitetene – om vi ikke får snudd noen sentrale utviklingstrekk knyttet til folketall, sier kommunalsjef for virksomhetsstyring i Narvik kommune, Rolf M. Lossius.

De 1,86 milliardene i inntekter som kommunestyret nå skal ta stilling til fordeling av, kommer fra fire hovedkilder:

• Rammetilskudd fra staten:    865 millioner kroner
• Inntekts- og formuesskatt:    738 millioner kroner
• Eiendomsskatt:    155 millioner kroner
• Andre driftsinntekter:    104 millioner kroner

– Rammetilskuddet fra staten får vi med bakgrunn i de oppgavene vi er satt til å løse, slikt som barnehager, skoler, helse og omsorgstjenester. Tilskuddet beregnes ut fra antall innbyggere og alder – den demografiske sammensetningen på oss som bor her i kommunen.

– Store deler av dette tilskuddet er øremerket ulike formål. Det betyr for eksempel at Narvik kommune, som har befolkningsnedgang i hele spekteret fra barn til voksne i yrkesaktiv alder, får mindre og mindre penger til å drive barnehager og skoler for. Det må vi ta konsekvensen av.

– Inntekts- og formuesskatten er direkte koblet til antall skattytere i kommunen. Med synkende folketall synker denne inntekten. Det vi kan gjøre for å øke denne inntekten er å legge til rette for økt folketall. Det betyr i klartekst at vi trenger flere arbeidsplasser.

– Kortversjonen om dagens skatteinngang er at den er så lav at vi er avhengig av skatteutjevningsmidler. Dette er penger som staten ekstra-fordeler fra skattesterke  til skattesvake kommuner, slik som Narvik, forklarer Rolf M. Lossius.

– Eiendomsskatten er en inntektspost som kommunen styrer helt og holdent selv. Denne kan være inntil 7 promille på verker og bruk, og inntil 4 promille på boliger og fritidseiendommer. I Narvik tar vi maksimalt ut på næring, mens vi ligger på 3,25 promille på boliger og fritidseiendommer. I teorien kan kommunen øke sine inntekter noe her, men det er ikke noe som vi legger opp til administrativt.

– I andre inntekter inngår havbruksfond, konsesjonsavgift og integreringstilskudd. Dette er inntekter som defineres som frie midler, som kommunen kan prioritere uten føringer fra staten. I 2024 utgjør integreringstilskuddet kr 80 millioner på denne posten.

De samlede netto driftskostnadene i budsjettgrunnlaget beløper seg til 1,64 milliarder. I netto bevilgningen inngår både driftsutgifter og driftsinntekter. Driftsinntekter er brukerbetaling for kommunale tjenester samt salgs- og leieinntekter. Egne gebyrregulativ på brukerbetaling og salgs- og leieinntekter fremkommer i vedleggene til rådmannens budsjettgrunnlag. Det som stikker av med mest penger er omsorg og mestring med 538,5 millioner kroner og oppvekst med 456 millioner kroner. I tillegg har vi helse og velferd, som er et annet stort kostnadssted. Her legges det opp til å bruke 275,5 millioner kroner. Omsorg og mestring og helse og velferd er nært beslektet, og kan gjerne ses under ett. Samlet beløper kostnadene på disse to feltene seg til 814 millioner kroner – altså halvparten av det totale driftsbudsjettet i kommunen.

Selve driften av kommunen går ifølge budsjettgrunnlaget med 131 millioner kroner i “overskudd”.  Drift av tjenestene må tilpasses et kostnadsnivå innen rammen av frie inntekter, som gir rom for også å finansiere renter og avdrag til lånefinansiering av investeringsprosjekter. Når alt av finanskostnader er betalt, samt at noe er lagt inn som egenandel til nye investeringer, legges det opp til at 6,2 millioner kan overføres til kommunens disposisjonsfond.

– Nå har vi laget budsjettgrunnlaget, så herfra er det opp til politikerne å prioritere, tilpasse aktivitetsnivået og tiltak slik de ønsker det. Det har de tiden frem til vedtak i kommunestyret den 7. desember å finne ut av. Vi stiller til rådighet et omfattende tallmateriale og skal bistå med å regne på alternativer og på konsekvenser av å gjøre ulike endringer. 

– Vi stiller også denne gangen, som tidligere år, opp på møter med de ulike partiene, eller grupper av disse, om det er ønskelig.

– Politikerne står i utgangspunktet fritt til å gjøre alle de endringene som de ønsker så lenge de holder seg innenfor de føringene som staten har gitt. Og så er det en veldig viktig ting som både vi i administrasjonen og politikerne må holde oss til. Det er ikke under noen omstendighet lov til å vedta et budsjett som sender kommunen i minus. Vi får ikke lov til å bruke penger vi ikke har, sier Rolf M. Lossius.

Svært mye av budsjettene fra år til år er låst opp med driftstiltak som det er små muligheter å justere på i vesentlig grad. Det er likevel rom for å gjøre noen endringer. Rent administrativt har rådmannen besluttet å gjennomføre en ny administrativ organisering som skal sikre større gjennomføringsevne. Det er ingen økte kostnader knyttet til dette. På generelt grunnlag effektiviseres og reduseres administrasjonen.

Nedenfor er nevner vi noen av områdene der politikerne har blitt anbefalt å gjøre endringer i form av besparelser eller satsinger:

• Narvik kirke har 100 års jubileum i 2025. Kirken har et omfattende rehabiliteringsbehov. I budsjettgrunnlaget er det lagt inn 150 millioner kroner til en totalrenovering i årene 2024 til 2026. Av dette er det foreslått brukt 15 millioner allerede neste år.
• I tråd med nedgang i antall barnehagebarn og føringer gitt i vedtatt barnehagestruktur kan Skarpen barnehage legges ned.
• I skolene legges det opp til at kontaktlærerne styrkes, og lærerne skal få kompensert for bruk av privat telefon
• Det legges opp til å øke legetilbudet i kommunen med en ekstra fastlege
• Det legges opp til å øke bemanningen ved Krisesenteret
• Redusere fra fire til kun et produksjonskjøkken for institusjoner og hjemmeboende
• Budsjettområdet for utviklingshemmede og personer med nedsatt funksjonsevne styrkes med 3,3 millioner kroner
• Budsjettområdet for rus og psykiatri styrkes med 1,6 millioner kroner
• Administrasjon reduseres med 2 millioner kroner

Viktige datoer i budsjettprosessen:

• Fredag 27. oktober: Rådmannen presenterte budsjettgrunnlaget for kommunestyret
• Mandag 30. oktober: Alle budsjettdokumenter er tilgjengelig for politikerne.
• Perioden mandag 30. oktober - torsdag 30. november jobbes det politisk med budsjettet. Administrasjonen leverer løpende svar på spørsmål og klager beregninger etter behov
• Torsdag 23. november: Formannskapet avgir sin budsjettinnstilling til kommunestyret
• Torsdag 7. desember: Kommunestyret vedtar budsjett for 2024, samt økonomiplan for perioden 2024-2027.

Komplett tidslinje, samt alle dokumenter tilknyttet budsjett og økonomiplan finner du her.