Lars Skjønnås Terje Næsje

Mandag mottok Narvik kommune sammen med Nordland fylkeskommune rapporten «Samfunnseffekter av grønne etableringer i Narvik». Rapporten beskriver muligheter for en befolkningsvekst.

– Det er bare noen få år siden at alle trodde at det grønne skiftet ville gå veldig raskt. Det var ikke bare lokalt her, men både nasjonalt og internasjonalt. Nå vet vi bedre. Da er det desto mer gledelig å se rapporten vise at vi i Narvik likevel har svært gode muligheter for å skape et betydelig antall nye arbeidsplasser.

– Tar vi med potensialet som økt forsvarsaktivitet og reiselivet kan utløse, ser vi at Narvik har mange ulike bein å stå på. Det er en styrke. Vi har heldigvis mer enn bare småsei fjordene våre og noen saueskanker i fjellsidene. Vi har tilgang på arealer, vi har tilgang på infrastruktur, og vi har tilgang på grønn kraft. Og sist men ikke minst har vi flere aktører som ønsker å etablere seg her  – og som jobber langsiktig med å få det til, sier rådmann Lars Skjønnås.

Han mener at rapporten, som er ført i pennen av konsulentselskapet Menon Economics, gir mye viktig kunnskap. Det handler ikke bare om det potensialet som Narvik har for å kunne bli vertskap for ny industri og aktivitet, men også hvilke utfordringer som kommunen må løse.

– Det handler blant annet om boliger. Å finne svaret på når det skal bygges – og av hvem – kan bli en nøtt å knekke. Det er spesielt viktig å treffe med timingen på når behov oppstår, og at det da faktisk finnes tilgjengelige boliger.

– Men dette kommer uansett i en fase to.

– Først må vi faktisk bidra til at planer om industrietableringer  blir til reell handling. Uten nye arbeidsplasser vil vi ha begrenset behov for nye boliger, sier Skjønnås.

Menon-rapporten skisserer muligheten for inntil 2.400 nye arbeidsplasser som i sin tur kan bli til om lag 4.250 flere innbyggere. Det er basert på at det er mulig å etablere ny industriaktivitet flere steder i kommunen:

• Brenselceller i de tidligere Scancell-lokalene 
• Hydrogen og ammoniakk i Skoglund/Bjerkvik 
• Pelletsverk og grønn direkte redusert jern (DRI) i Framneslia 
• Datasenter i Skoglund/Bjerkvik 
• Anode- og katodeproduksjon på Hergot 
• Forsvarets økte tilstedeværelse og sivil militærindustri i Narvik kommune 
• Gruvedrift på Arnesfjellet i Ballangen 
• Smoltproduksjon på Ballangsleira
• Karbonfangst og lagring (CCS) hos Heidelberg Materials sementfabrikk i Kjøpsvik 

– For noen av disse prosjektene er reguleringsarbeidet i gang. Det pågår både i Ballangen, på Hergot og i Bjerkvik. For andre har det ennå ikke startet opp. Det vi uansett må ta inn over oss er at det er Narvik kommune som reguleringsmyndighet som kan enten legge til rette for etableringer – eller å forhindre det.

– For meg som rådmann er prioriteringen relativt enkel. Narvik har hatt kontinuerlig folketallsnedgang i 60 år, og prognosene til Statistisk Sentralbyrå (SSB) sier at dette vil fortsette om vi ikke gjør noe nytt. Den utfordringen vi nå får rullende inn over oss i et akselererende tempo er i tillegg at demografien, alderssammensetningen, går i fullstendig feil retning.

– Vi blir stadig flere eldre, relativt sett. Isolert sett er det ikke noe galt i det, men når vi samtidig blir stadig færre yngre; barn, ungdom og yrkesaktive, har vi verken hender eller nok finansiering til et bærekraftig lokalsamfunn. Skal vi kun spare oss ut av dette blir det knappest annet enn lovpålagte oppgaver vi vil ha å tilby innbyggerne fremover.

– Eneste fungerende medisin for Narvik er å legge til rette for nye arbeidsplasser og tilflytting. Vi må rett og slett bli mer næringsvennlig – i tråd med det som kommunestyret i forrige periode vedtok, at Narvik skal være en tydelig ja-kommune. Det er vår jobb å fylle denne intensjonen med innhold, sier Skjønnås.

Han viser til at den Menon-rapporten som kommunen nettopp har fått i hånden gir en tydelig pekepinn på hva Narvik kommune bør strekke seg etter.

– For å ha et tilstrekkelig påfyll av yngre innbyggere må vi nok se mot det folketallet vi hadde tilbake på 60-tallet. Da snakker vi om rundt 25.000 innbyggere. Plass har vi nok av, både til ny næringsvirksomhet og innbyggere. Narvik er Norges tiende største kommune i areal, og hittil bruker vi bare en prosent av arealene våre.

– Også er det noen områder som er mer attraktive enn andre. For næring handler d-et om store nok områder, tilgang på infrastruktur slik som vei, jernbane og kaier, samt kraft og vann – for å nevne noe.

– Vi vil garantert komme i situasjoner der vi må ofre noe for å få noe i bytte. Det er nok her kreativiteten vår kan bli utfordret. Målet må være at vi i bytte mot det som var kan få til noe som blir enda bedre, sier Lars Skjønnås.

Les også:

Grønne etableringer kan gi store effekter for Narvik

Hele Menon-rapporten kan du lese her. (PDF, 3 MB)

Opptak av presentasjonen av rapporten: