BRA: Narvik kommune får en bra plassering på Norske Boligbyggelags boligvennlighetsundersøkelse. Vegard Skoglund, Narvik kommune

Lovens krav sier 12 uker. I Narvik bruker kommunen i gjennomsnitt bare 1,3 uker på å byggesaksbehandle. Det er fjerde best i landet, viser en undersøkelse om boligvennlighet som Norske Boligbyggelag har gjennomført.

I den nasjonale «Boligvennlighetskåringen» kommer Narvik kommune på en 44.-plass blant de 119 undersøkte kommunene. I kåringen undersøkes elementer slik som tid, kostnader, tilrettelegging for boligproduksjon og nivå på digitalisering sammen med faktisk boligbygging og faktorer som spiller inn for boligkjøp.

Undersøkelsen gir både en rekke gode rangeringer på enkeltpunkter for Narvik kommune – og rangeringer som ikke er fullt så gode.

I tillegg til den superraske byggesaksbehandlingen kan vi blant annet notere oss at Narvik kommune på plussiden også 

• er god på digitalisering som nummer 23 av de 119 deltakende kommunene
• bruker «bare» 119 dager på sin del av reguleringsplaner, det er en 31.-plass
• har et lavt tilknytningsgebyr for vann og avløp på 1.000 kroner, noe som gir en fjerdeplass
• har en positiv utvikling på tilgjengelig boligmasse sett i forhold til antall innbyggere. Her lander Narvik på en 24.-plass
• Gjennomsnittsalderen for førstegangskjøp av bolig i Narvik er på 27,4 år. Det er bedre enn 61 prosent av kommunene i kåringen.
• har en relativt lav kvadratmeterpris på boliger. Med 25.533 per kvadratmeter legger Narvik seg på en 21.plass.

RIMELIG: I Narvik er tilknytningsavgiften for vann og avløp lav.

– Vi ser at det er flere viktige områder der Narvik kommune kommer helt greit ut. Og faktisk veldig, veldig bra på noen av disse. Det skal vi glede oss over.

– Men bildet er sammensatt, og ofte henger flere ting sammen med hverandre. Det får vi synliggjort når vi også kaster et blikk på de mindre positive funnene i denne undersøkelsen, sier rådmann Lars Skjønnås.

Dette er noen av de områdene der Narvik kommune plasserer seg dårlig:

• Kommuneplanens arealdel er ikke oppdatert i løpet av de siste 4 årene
• Selv om kommunens eget tidsforbruk på reguleringsplaner er lavt, er den totale tiden det tar, fra oppstartsmøte til ferdig vedtatt plan, lang. Med en total behandlingstid på 2.070 dager, holder det kun til en 107.-plass blant de 119 kommunene.
• Det er relativt kostbart å få et privat planforslag gjennom den kommunale kverna. Gebyret til kommunen er på 98.688 kroner. Selv om dette faktisk er ellevilt lavere enn både Rana (161.400) og Bodø (273.700), så legger Narvik kommune seg inn på en lite flatterende 112.-plass.
• Kommunen stanser en relativt høy andel private planforslag. Med 20 prosent betyr det at hvert femte private planforslag ikke blir fremmet. Det gir en 92.-plass.
• Det har kommet svært få nye boliger i kommunen i løpet av det siste året. Med en andel på bare 0,183 prosent nye boliger målt opp mot den totale boligmassen gir det Narvik en beskjeden 113.-plass.

– Vi skal som sagt glede oss over det som er bra i denne undersøkelsen, men for oss som har et fokus på at vi alltid kan bli bedre, er det likevel ikke til å komme unna et det er minussidene som det er mest interessant å se nærmere på. Det er der potensialet ligger.

– Både at vi ikke har en oppdatert arealplan, at en høy andel private reguleringer blir stanset, og at det tar så mye som 68 måneder fra start til slutt på en reguleringsplan, liker jeg ikke. Selv om tallene i tallene sier at kommunen som sådan saksbehandler raskt, så tror jeg ikke at svaret da er så enkelt som at den totale tidsbruken bare skyldes at det er de private som somler.

– Her må vi se på tilretteleggerrollen vår. Når det går unna på en tredjedel av tiden i Fauske og i Bodø, halve tiden i Vefsn, og to år raskere i Rana, betyr det at de kommunene har et voldsomt konkurransefortrinn i forhold til oss. Det må vi få gjort noe med. Vi kan forbedre oss, sier Lars Skjønnås.

At førstegangskjøpere kommer tidligere inn i markedet i Narvik, samt at tilgangen på boliger har bedret seg og at kvadratmeterprisen er relativt lav, er positivt, mener rådmannen. Og her har han en klar tanke om hva som skal til for både å opprettholde og å forbedre posisjonen.

– Er vi ærlige med oss selv, må vi erkjenne at dette henger en del sammen med at vi har kontinuerlig befolkningsnedgang. Da blir presset i markedet lavt og prisene behagelige.

– Vi ønsker imidlertid befolkningsvekst. Ønsker, blir egentlig feil å si. Vi er avhengige av det for å kunne opprettholde tjenestetilbudet. Vi må legge til rette for økt boligbygging. I tillegg til tilstrekkelig med næringsarealer, blir satsing på boligbygging – både for de som ønsker å eie og de som bare vil leie – veldig viktig, sier Lars Skjønnås.

Her finner du Boligvennlighetsundersøkelsen til Norske Boligbyggelag.