Skoglund i Bjerkvik er et av de stedene der det kan komme nye arbeidsplasser i Narvik kommune tilknyttet det grønne skiftet. Terje Næsje

Inntil 2.400 nye arbeidsplasser som i sin tur kan bli til om lag 4.250 flere innbyggere. Det er tallstørrelser som Narvik kommune kan driste seg til å planlegge for. 

I beste fall kan folketallet i kommunen nærme seg størrelser fra slutten av 1960-tallet. Men det forutsetter at absolutt alle skudd går stang inn.

Mandag kom endelig den lenge bebudede rapporten «Samfunnseffekter av grønne etableringer i Narvik». Rapporten overleverer et bredt spekter av informasjon om hva ulike etableringer knyttet til det grønne skiftet og utviklingen av Forsvaret kan få å si for Narvik.

For disse prosjektene er det laget to scenarioer; A og B. I scenario A finner vi de prosjektene som har kommet lengst. De har enten fått tilgang på strøm, gjort tomtekjøp, eller inngått avtaler. I Scenario B er de prosjektene som ligger mer frem i tid og planene er mindre konkrete.

Ingen av scenarioene tar som sådan stilling til sannsynligheten for at de ulike prosjektene blir realisert, men beregner samfunnseffektene de vil gi – dersom de gjennomføres.

Følgende prosjekter har dannet grunnlag for analysene i rapporten:

• Brenselceller produsert av TECO 2030 i Narvik by 
• Hydrogen og ammoniakk produsert av Aker i Skoglund/Bjerkvik 
• Pelletsverk og grønn direkte redusert jern (DRI) i Framneslia i Narvik by 
• Datasenter i Skoglund/Bjerkvik 
• Anode- og katodeproduksjon på Hergot 
• Forsvarets økte tilstedeværelse i Narvik kommune 
• Sivil militærindustri i Narvik kommune 
• Gruvedrift på Arnesfjellet i Ballangen drevet av Kingsrose Mining 
• Smoltproduksjon av Ballangen Sjøfarm i Ballangsleira
• Karbonfangst og lagring (CCS) som planlegges hos Heidelberg Materials sementfabrikk i Kjøpsvik 

Det er TECO som vil være den største sysselsetteren i scenario A med 300 sysselsatte. Dette er etterfulgt av pelletsverket som vil sysselsette 200 personer. Hydrogenproduksjonen og datasenteret vil begge sysselsette rundt 100 personer, mens forsvaret og militærindustri vil sysselsette 150 personer. De to minste etableringene i scenario A er smoltproduksjon og CCS i Kjøpsvik som vil trenge henholdsvis 20 og 5 ansatte.

I scenario B er det forsvaret og sivil militærindustri som vil være den største sysselsetteren med 365 sysselsatte. Dette er etterfulgt av pelletsverket inkludert DRI og TECO med henholdsvis 350 og 300 sysselsatte. 

I scenario B er det også to nye etableringer som ikke er inkludert i scenario A, dette er anode- og katodeproduksjon og gruvedrift, som vil sysselsette henholdsvis 260 og 200 personer. Hydrogen, datasenter og smoltproduksjonen er lik i scenario A og scenario B.

I begge scenarioene vil det i tillegg komme et visst antall i såkalte ringvirkninger som i hovedsak er hos leverandørbedrifter, samt konsumeffekter som kommer som et resultat av at det er flere mennesker som skal blant annet handle og gå på restaurant etc. Videre blir det også flere offentlig ansatte i alt fra politi, fastleger, jordmødre, øvrig helsevesen, lærere, barnehagepersonell etc.

I scenario A blir dermed det totale estimatet altså i underkant av 880 direkte ansatte, 160 i ringvirkninger og 240 i konsumeffekter og offentlig ansatte. Totalt en sysselsettingsvekst på 1 280 personer.

I scenario B er estimatet på 1700 direkte ansatte, 270 i ringvirkninger og 430 i konsumeffekter og offentlig ansatte. Totalt en sysselsettingsvekst på 2 400 personer.

Flere arbeidsplasser vil også få en god del å si for folketallet i kommunen. Rapporten slår fast at de aller fleste av de nye jobbene må løses gjennom tilflytting. I snitt er den generelle industriflytteren 34 år gammel, og bare en liten andel av disse er over 50 år. Den vanligste aldersgruppen er 26- og 27-åringer.

En del av tilflytterne vil ha med seg partnere og noen av disse igjen barn. Etter hvert vil tilflyttingen også resultere i at enslige blir til par, og det igjen vil resultere i flere barn og ungdommer.

Menon har laget en befolkningsfremskriving for Narvik kommune basert på de anslåtte nye arbeidsplassene i alternativene A og B. Tallene gjelder for 2035.

For scenario A vil sysselsettingsveksten på 1.280 gi et befolkningsbidrag på 2.250 personer.

For scenario B vil sysselsettingsveksten på 2.400 gi et befolkningsbidrag på 4.250 personer.

Hva betyr så disse tallene? Den korte versjonen er at Narvik sterkt trenger disse arbeidsplassene og den befolkningsveksten disse kan gi.

Narvik har hatt en sammenhengende negativ befolkningsutvikling siden 1960-tallet og frem til i dag. Og prognosene til Statistisk Sentralbyrå (SSB) forteller at om ikke noe skjer, så vil denne utviklingen fortsette. 

I fjerde kvartal i 2023 hadde Narvik kommune 21.580 innbyggere. Frem til 2035 mener SSB at dette tallet vil synke med mer enn 700 – til 20.866. Ikke bare vil folketallet synke, men vel så dramatisk er den demografiske utviklingen: 
Det vil bli en sterk vekst i antall eldre utenfor arbeidsfør alder, og et kraftig fall i antall barn, ungdommer og voksne i arbeid. Narvik kommer til å få utfordringer med å skaffe nok personell til blant annet pleie og omsorg.

Dette skriver Menon om effekten av scenarioene A og B:

«Man kan altså overordnet oppsummere det som at befolkningsveksten som stimuleres i scenario A litt mer enn veier opp for befolkningsfallet i de yngre gruppene, og kun fører til særlig vekst i antallet mellom 0-5 år. Den samlede veksten i aldersgruppene innad i 0-65 år er på litt over 500 personer, mens veksten i antallet over 66 år er på nesten 1100. Selv om etableringene som kommer i scenario A bidrar til en sunnere befolkningspyramide, er de ikke nok til å veie opp for den demografiske utviklingen Narvik allerede har foran seg. 

I scenario B blir det derimot stimulert en betydelig vekst blant de yngre gruppene som ikke bare veier opp for utviklingen SSB fremskriver, men også fører til en vekst i antall unge. Veksten i antall personer under 30 år blir omtrent like stor som veksten i personer over 30 år. Gjennomsnittsalderen i Narvik vil dermed være nokså uendret gjennom de neste 15 årene.»

Hele Menon-rapporten kan du lese her. (PDF, 3 MB)

Opptak av presentasjonen av rapporten: