Debatten om kommuneplanen

En uheldig beslutning har bidratt til at debatten om hvordan innspill til kommuneplanen ble gitt, har blitt større enn debatten om hva planen faktisk skal inneholde. Det skriver rådmann Lars Skjønnås i dette innlegget.


De siste dagene har debatten om hvordan innspill til kommuneplanen ble gitt, vært større enn debatten om hva planen faktisk bør inneholde. Jeg ser at en uheldig beslutning har bidratt til det.

Å be om å ikke offentliggjøre noen av de som har kommet med innspill var feil, det beklager jeg.  

Narvik kommune har startet arbeidet med å lage en ny kommuneplan, kommunens viktigste plan. Færre innbyggere, lave fødselstall, en stadig større andel eldre innbyggere, færre arbeidsplasser og en anstrengt kommuneøkonomi. Det er noen av utfordringene vi har i kommunen vår.

Utfordringene er mange, og må løses. Heldigvis er også mulighetene mange, og alle er invitert til å være med og peke på det som kan være løsningene.

I denne fasen har jeg som rådmann vært opptatt av å fange opp det som måtte komme av innspill, enten de har kommet i form av brev til kommunen, uttalelser eller innspill gitt i møter eller konferanser. Jeg ba derfor Futurum samle opp og ta med alle innspill som var kommet, også fra enkeltpersoner og enheter i kommunen.

Noen av de som kom med innspill ønsket ikke å gjøre dette offentlig. Jeg som rådmann besluttet da at disse skulle anonymiseres. Mitt fokus har vært å få frem innspillene slik at de kunne bli en del av den offentlige debatten, og ikke på hvem som var avsender. Jeg så derfor ikke noe problem med det.

Det var ikke noe bevisst tanke om at dette ikke skulle være offentlig, men i ettertid ser jeg at det var galt og også unødvendig. Jeg gjorde en feilvurdering, det beklager jeg.

Vi har til nå fått over 80 innspill til arbeidet med kommuneplanen. Barn, unge og eldre har vært engasjert, og vi har fått innspill fra blant andre turistforeningen, grunneierlag, velforeninger, idrettslag, bedrifter, enkeltpersoner og organisasjoner som snøscooterforening og naturvernforbund.

Jeg er glad og takknemlig for at så mange har bidratt allerede nå, i starten av arbeidet med den nye kommuneplanen. Nå skal kommuneadministrasjonen behandle hvert enkelt innspill. Flere av disse vil bli konsekvensvurdert før de eventuelt blir tatt med i forslag til ny plan.

Også i det videre arbeidet med kommuneplanen skal alle som vil bli hørt. Vi ønsker innspill, vi ønsker debatt og vi har lagt opp til en omfattende og grundig prosess som selvsagt skal skje helt åpent.

Det skal blant annet gjennomføres folkemøter som må skje digitalt på grunn av smittevernhensyn, det gjennomføres temamøter og det skal gjennomføres workshops med de politiske hovedutvalgene i kommunen. Og det informeres om alt på kommunens hjemmeside.

Kommuneplanen består av to deler, en samfunnsdel og en arealdel. Vårt forslag til samfunnsdel skal være ferdig til sommeren. Fra juni til september skal forslaget være på høring. Da kan alle berørte parter og interesser sende inn sine synspunkter. Deretter legges et nytt forslag frem for politisk behandling.

I høst skal arealdelen av kommuneplanen behandles på samme måte. Fra september til desember vil rådmannens forslag være til høring. Også i denne perioden kan alle som vil bli hørt. I starten av neste år vil kommunestyret behandle saken og gjøre sitt vedtak.

Rådmannens oppgave er å peke på mulighetene som kan gi vekst og utvikling, som kan snu en negativ utvikling. I kommuneplanen legges premissene for kommunens satsingsområder og utvikling for mange år fremover. Det skjer ikke uten at alle som ønsker å si sin mening har blitt hørt.

Det er rådmannen som legger frem forslag til politisk behandling. Rådmannen kan velge å se bort fra innspill som har kommet, eller foreslå noe som ingen andre har gitt innspill om eller kommet med forslag til. Så er det opp til politikerne å treffe beslutningene.  

Forslag til ny kommuneplan vil bli grundig behandlet av våre folkevalgte. Det vil skje i de enkelte partiene og formelt, både i politiske hovedutvalg og til slutt i kommunestyret. Det er sånn vi utvikler lokalsamfunnet for fremtiden, i en god og demokratisk prosess.  

Lars Skjønnås
Rådmann