Terje Næsje

Budsjettarbeidet baserer seg på en stor dokumentmengde. For deg som vil ha et raskt innblikk, har vi nedenfor opp noen av områdene – vi har valgt å omtale seks av disse – som må ha særskilt oppmerksomhet i budsjettarbeidet. 

Og vil du lese mer, finner du lenke til hele budsjettarbeidet nederst i denne artikkelen.

De seks områdene vi har valgt å omtale her:

1. Justere tilbudet innen skole og barnehage til det faktiske antallet barn og unge
2. Omsorgstjenester til flere innbyggere
3. Legge til rette for ny aktivitet og et tilstrekkelig antall arbeidsplasser som kan bidra til å snu negativ befolkningsutvikling
4. Øke attraktiviteten for å løse bemanningsutfordringene
5. Kutte kostbar innleie og vikarbruk
6. Redusere sykefraværet

Veldig mange norske kommuner styrer mot blodrøde tall for 2024 og har enda større økonomiske utfordringer i sikte for de kommende årene. 

Kommunepolitikere over det ganske land står foran tøffe prioriteringer i de pågående budsjettprosessene. Narvik er ikke noe unntak. Hovedårsaken til dette er en pågående demografisk endring i befolkningen der vi blir færre barn og unge, samtidig som folk lever lengre og vi blir flere eldre.

I midten av november leverte rådmannen i Narvik fra seg sitt budsjettgrunnlag. Det viser at det må gjøres tydelige grep, spesielt innen to tjenesteområder; helse og omsorg, samt oppvekst. 

Dette er de to store og tunge kostnadsstedene for alle norske kommuner. I Narvik går nesten tre av fire kroner av alt det kommunen bruker, med til disse to områdene. Det er også disse områdene som er mest arbeidskraftintensive og sysselsetter det store flertallet av kommunens ansatte.

På hvilke områder det behøves og leveres tjenester i kommunen  – og i hvilket omfang – styres av innbyggertallet og befolkningssammensetningen; antall personer og hvilket behov de enkelte har. 

Narvik kommune har synkende folketall, altså færre innbyggere, og en kraftig dreining med vesentlig færre barn, unge og arbeidsføre og over til flere godt voksne innbyggere som etter hvert får ulike pleie- og omsorgsbehov.

Utviklingen for Narvik i denne retningen har de siste årene vært sterkere enn prognosene har tilsagt. Nedgangen i barnehagebarn og skoleelever har vært sterkere, og andelen eldre innbyggere har blitt større.

Narvik kommunes evne til å levere tjenester styres i hovedsak av to forhold: at det finnes finansiering, samt at det er folk til å gjøre jobbene. Narvik kommune har utfordringer med begge deler – både med tilstrekkelig med penger og tilgang på personell.

Dessverre er personellmangelen med på å forsterke de økonomiske utfordringene. Ubesatte stillinger og hull i vaktplaner må løses med kostbar overtid – og dessverre ofte også enda dyrere bruk av vikarbyråer.

Innen helse- og omsorgssektoren alene har Narvik kommune i løpet av de åtte første månedene i år brukt ca. 40 millioner kroner på overtid og vikarbyråer. 

(Kilde: https://www.fremover.no/bruker-3-5-millioner-kroner-i-maneden-pa-vikarbyra/s/5-17-1292825)

Utfordring 1: Justere tilbudet innen skole og barnehage til det faktiske antallet barn og unge:

Antallet innbyggere i aldersgruppen 0 til 15 år i Narvik kommune er i rask nedgang. Siden 2020 har antallet gått ned med 256. Dette har skjedd til tross for at Narvik kommune har tatt imot et høyt antall flyktninger. Uten bosetting av flyktninger ville nedgangen vært merkbart større.

Prognosene basert på en middels utvikling tilsier at det blir ytterligere 430 færre av de yngste innbyggerne i aldersgruppen 0-15 år de kommende 10 årene.

Historisk har imidlertid Narvik hatt en svakere utvikling enn “middels”. Ved en lav vekstkurve må vi se at tallet synker med hele 840. Uansett er dette en dramatisk utvikling.

Narvik har inneværende år 3.443 innbyggere i aldersgruppen 0-15. Om 10 år – i 2034 – vil dette tallet trolig være nede et sted mellom 3.000 og 2.600.

Færre barn og unge betyr at både behov og overføringene fra staten til denne aldersgruppen reduseres kraftig. I budsjettgrunnlaget har sektor oppvekst 55 millioner kroner mindre å rutte med i 2025. 

Dette er en kraftig reduksjon som ikke kan gjennomføres uten strukturelle grep. Budsjettgrunnlaget peker blant annet på:

• Effektivisering
• Reduksjon i antall skoler og barnehager
• Færre ledere og færre ansatte

Utfordring 2: Omsorgstjenester til flere innbyggere

Til tross for at folketallet i Narvik synker kontinuerlig, med en nedgang på 265 siden 2020, har antallet i aldersgruppen 67 år og eldre økt med 420. Denne utviklingen kommer til å fortsette. Ved inngangen til 2024 hadde Narvik kommune ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) nær 1.300 innbyggere som var over 80 år. I 2032 sier SSBs prognoser at dette tallet vil øke med rundt 400 – til om lag 1.700.

Med flere eldre vil det da også bli et høyere antall som vil ha en eller annen form for pleie- og omsorgsbehov.

Narvik kommunes utfordring med dette er todelt: 

Det ene er at kommunen allerede i dag bruker mer innenfor denne sektoren per innbygger og bruker enn det som er tilfelle i de fleste av de kommunene det er naturlig å sammenligne seg med. Narvik kommune har et høyere volum av tjenester i så og si hele spekteret – fra sykehjem til hjemmebaserte tjenester. 

Med flere eldre, får riktig nok Narvik kommune økte overføringer fra staten til denne aldersgruppen, men disse overføringene per hode er imidlertid lavere enn kostnadsnivået kommunen har lagt seg på i forhold til de tjenestene som leveres til brukerne i aldersgruppen.

Det andre er tilgangen på personell, og dette er Narvik kommune ikke alene om. Det er nedgang i antallet yrkesaktive innbyggere, og innen området helse og omsorg berører dette sterkt tilgangen på arbeidskraft i hele spennet fra sykepleiere og andre med høyere utdanning, helsefagarbeidere og ufaglærte. Dette medfører at stillinger blir stående ubesatt. 

På kort sikt er dette også en stor økonomisk utfordring siden det utløser uønsket overtidsarbeid og kostbart innleie fra vikarbyråer. På lang sikt kan mangelen på kvalifisert personell rett og slett utfordre kommunens evne til å levere forsvarlige tjenester.

Likevel må Narvik kommune rigge seg for å levere omsorgstjenester til flere innbyggere. Det skal være trygt å ha et omsorgsbehov og bo i Narvik. 

For å kunne løse dette økonomisk og bemanningsmessig peker budsjettgrunnlaget ut en retning:

• Flere tjenester hjemme hos den enkelte bruker slik at de kan bo lengre hjemme hos seg selv. Å bo hjemme er også noe som de aller fleste ønsker.
• Flere korttidsplasser på sykehjem.
• Færre langtidsplasser på sykehjem

Utfordring 3: Legge til rette for ny aktivitet og et tilstrekkelig antall arbeidsplasser som kan bidra til å snu negativ befolkningsutvikling

Det daglige næringsarbeidet i Narvik kommune ivaretas av flere aktører som utfyller hverandre:

• Futurum er kommunens eget næringsutviklingsselskap og førstelinje mot gründere og etablerere
• Narvikgården er kommunens eiendomsutviklingsselskap, med spesielt fokus på tilrettelegging av nærings- og industriområder og sentrumsutvikling
• Narvik Havn utvikler og legger til rette for havnerelatert aktivitet, og har i tillegg hovedansvaret for arbeidet med å utvikle tilbudene og kapasiteten på jernbanen
• Rådmann og ass. rådmann koordinerer arbeidet og er direkte involvert
• Det samlede næringsutviklingsapparatet har jevnlige møter, også med politisk ledelse

Dette er løpende arbeid og er forankret i kommunens planverk; strategisk næringsplan, kommuneplanens samfunnsdel, kommuneplanens arealdel og kystsoneplanen.

• I tillegg har Narvik kommune etablert prosjektet Narvik 2030 som konkret skal bidra til å snu negativ befolkningsutvikling til vekst gjennom å rekruttere innbyggere og arbeidsplasser. Narvik 2030 skal bidra til å realisere visjonen om 30.000 innbyggere innen 2040.
• Arbeidet med Alpin VM 2029 og rekruttering av statlige ansatte til Statens Hus er lagt inn under «paraplyen» Narvik 2030.

Den største basen for å rekruttere innbyggere og arbeidsplasser er potensielle industrisatsinger i Bjerkvik, på Hergot, det tidligere flyplassområdet i Narvik sentrum og Ballangsleira, samt ringvirkninger fra VM i alpint i 2029.

Nordland fylkeskommune har bevilget 5 millioner kroner til Narvik 2030, og i budsjettgrunnlaget for Narvik kommune er det foreslått satt av 4 millioner kroner. 3 millioner av dette skal gå til arbeidet med å sørge for at Narvik kommune kan kapitalisere på VM – både før arrangementet og i mange år etter.

Det er beregnet at den totale verdiskapningen fra et VM vil være på om lag 1,3 milliarder kroner. Dette vil fordele seg lokalt, regionalt, resten av Nord-Norge og nasjonalt. Hvor mye som til slutt blir lokal verdiskapning er mye opp til oss selv og hva vi klarer å høste av dette. 

Narvik 2030 skal jobbe direkte med at dette skal gi konkret uttelling i arbeidsplasser og at dette gir befolkningsvekst. Arbeidsplassene må i størst mulig grad fylles av mennesker som velger å bosette seg i Narvik i stedet for å pendle inn.

Viktige enkeltelementer i dette arbeidet er steds- og samfunnsutvikling, attraktivitet, markedsføring, rekruttering, boliger, tilflytting, trivsel, bolyst og blilyst.

Narvik 2030 er et samarbeid mellom Narvik kommune, Nordland Fylke, UiT - det arktiske universitetet og Aker, LKAB skal også inviteres med i dette arbeidet.

Utfordringene 4, 5 og 6: Løse bemanningsutfordringene, kutte i kostbar innleie og vikarbruk, samt få ned sykefraværet

Helse- og omsorgstjenestene er de mest personellintensive delene av kommunens drift. Utfordringer knyttet til bemanning, overtid, innleie og sykefravær er tydeligst her. Det viktigste bidraget til å løse utfordring 4, 5 og 6 ligger i å få suksess med omstilling innen helse og omsorg. I tillegg er Narvik kommune også nødt til å lykkes med utfordring nummer 3; ny aktivitet, nye arbeidsplasser og gjennom dette å snu befolkningsutviklingen.

• Heldøgns omsorg er den delen av kommunal drift som krever flest ansatte per bruker. Ved å dreie innsatsen over til et nivå som er mer likt sammenlignbare kommuner – med mer hjemmebaserte tjenester og færre på institusjon kan det frigjøres personellressurser som kan settes inn på andre områder. Dette vil avhjelpe mangelen på høyt utdannet personell – blant annet sykepleiere. Det vil bli færre ubesatte stillinger.
• Dreiningen fra heldøgns omsorg til hjemmebaserte tjenester vil i seg selv redusere behovet for innleie av vikarer. I tillegg vil omdisponering av eget personell forsterke dette. 
• De samme mekanismene som reduserer behovet for innleie vil også påvirke behovet for bruk av overtid.
• I den grad manglende bemanning og overtid er en del av sykefraværsproblematikken, vil stabil grunnbemanning, og gjennom dette redusert bruk av overtid, være et bidrag til lavere sykefravær.

– – –

Vil du lese deg opp ned mer informasjon om den pågående budsjettprosessen?

Følger du denne linken finner du budsjettdokumentene og en egen side hvor du kan se hvilke spørsmål politikerne har stilt i løpet av prosessen, og hvilke svar administrasjonen har gitt på disse.