Kommunen oppfordrer utbygger å ta ansvar for å utarbeide et klimaregnskap over arealbruk for aktuelt prosjekt og sende det inn til kommunen sammen med reguleringsplan. Instruks for dette finnes nedenfor.
Bakgrunn
Et gitt areal kan ta opp og slippe ut klimagasser. Mengden vil avhenge av type arealbruk og følgende prosesser:
- Opptak av klimagasser fra atmosfæren skjer når biomasse (levende vekster som skog, busker og gress) vokser, tar opp og lagrer mer karbon i jord, røtter, stamme og bladverk.
- Et utslipp av klimagasser skjer når biomassen forbrennes eller brytes ned. Bearbeiding av jorda kan også øke nedbrytingen av det organiske materialet i jordsmonnet, som gir utslipp av CO2 .
Endret bruk av et areal (arealbruksendring) kan medføre betydelige utslipp eller opptak av klimagasser, siden det vil kunne påvirke og endre prosessene nevnt over, i tillegg til å påvirke hvor mye karbon som lagres på arealet og i jorda. Arealer uten arealbruksendring vil også slippe ut eller ta opp klimagasser, for eksempel vil stående skog vokse, og binde CO2 i forbindelse med dette.
Har vi store klimagassutslipp i Narvik kommune?
Narvik kommune har store områder med karbonrike arealer. Miljødirektoratet publiserer klimaregnskap for arealbruk hvert femte år og klimaregnskap over direkte utslipp årlig for samtlige av Norges kommuner og fylker. Ser vi bort fra industrien i Narvik kommune er det totale klimaregnskapet for kommunen nesten i balanse: Dette betyr at de menneskeskapte og de naturlige klimagassutslippene nesten går i balanse med det som naturen selv klarer å ta opp.
Miljødirektoratet har delt in all areal i seks arealbrukskategorier hvor fire er nettooptakere av karbon og to er nettoutslippere. Opptak skjer i skog, vann og myr, beite og annen utmark (i Narvik kommune framforalt snaufjell) og utslipp skjer i dyrket mark og utbygd areal.
Andre verdier av karbonrike arealer
- biologisk mangfold
De viktigste karbonrike arealene i Narvik kommune er skog. Jo eldre skogen er desto større er karbonlageret. Men gammel skog har ikke bare stor klimanytte, det spiller også en viktig rolle for biologisk mangfold. Også mange av de andre arealtypene som tar opp og lagrer karbon, som myrmark og beitemark, har stor verdi for det biologiske mangfoldet. Derfor anbefaler kommunen nøye planlegging av arealet slik at klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold i mest mulig grad unngås. Utslipp av klimagasser går til viss del å kompensere men ved altfor stor uforsiktighet kan biologiske verdier gå tapt for evig.
- fordrøyning av overvann
Myrmark er den arealtypen med størst lagringsevne av karbon men opptaket skjer sakte, over mange 100 talls år. I tillegg har myrmark en viktig oppgave som fordrøyer av overvann. I et framtida klima hvor styrtregn blir alt vanligere vil myrområder være viktige områder for å hindre flom og å håndtere overvann.
Bruk av karbonrike arealer
For å ivareta disse viktige arealer i kommunen, og for å få en bedre oversikt over utbygging av karbonrike arealer ønsker kommunen å motta klimaregnskap for arealbruksendring sammen med reguleringsplan. Dette er foreløpig ikke et krav fra kommunen, men vi oppfordrer utbygger å ta et selvstendig ansvar for dette i tråd med FNs bærekraftsmål nr 13: Stoppe klimaendringer (handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem):
https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/stoppe-klimaendringene. Kommunen anbefaler også utbygger å vurdere tiltak for å kompensere klimagassutslippet som følge av arealbruksendringen.
Hvordan lage et klimaregnskap for arealbruksendring?
Miljødirektoratet har laget en mal som er lett å bruke. Følg denne lenken Beregne effekt av ulike klimatiltak og last ned excel-filen som heter Arealbruksendringer. Fyll ut alle gule felt under fanen tiltaksberegning. Noe av opplysningene du trenger til malen kan du få ut i NIBIOs kartløsning Kilden og en utfyllende beskrivelse av hvordan finnes i malen selv, under fanen veiledning Kilden. Hvis den arealbruksendringen som planlegges fører til store utslipp anbefales en vurdering av arealbruken. God og nøye vurdert planlegging kan føre til redusert tap av både karbonrike arealer og biologisk mangfald.
Vil du lese mer?
Her er noen nyttige lenker Miljødirektoratets klimaregnskap for skog og annen arealbruk - Narvik kommune https://www.miljodirektoratet.no/tjenester/klimagassutslipp-arealbruk-kommuner/?area=1046 §or=-3
Miljødirektoratets klimaregnskap for direkte utslipp - Narvik kommune https://www.miljodirektoratet.no/tjenester/klimagassutslipp-kommuner/?area=1046
Metodenotat til Miljødirektoratets klimaregnskap https://www.miljodirektoratet.no/contentassets/684ed944b61948e8adbef6f3f5b699f7/metode notat_klimagasstatistikk-for-kommuner.pdf