Kommunestyret har bestemt at en skal benytte seg av Skatteetatens formuesgrunnlag for boliger; eiendomsskattelovens § 8 C-1.

Dette gjelder for de fleste boligeiendommene i kommunen.

Ettersom formuesgrunnlaget endrer seg fra et skatteår til det neste medfører dette at også eiendomsskatten vil endre seg.

Eiendomsskatten sendes ut som en del av de kommunale avgiftene.

Det er 2 ulike situasjoner, eiendommer som omfattes av ordningen med formuesgrunnlag og eiendommer som ikke omfattes av ordningen med formuesgrunnlag:

Boligeiendommer - basert på boligverdien

Eiendommer med kommunal takst

Du finner flere opplysninger om boligverdier på Skatteetatens sider:

Bolig, eiendom og tomt - Skatteetaten.no

Narvik kommune har ikke myndighet til selv å rette eventuelle feil i Skatteetatens boligverdier.

Klage og henvendelser på boligverdien gjøres til Skatteetaten. Mer informasjon her.

Svar: Eiendomsskatten kommer på fakturaen til de kommunale avgiftene. Det gis ikke en ordning med månedlige fakturaer i Narvik kommune.

Kommunale avgifter faktureres seks ganger i året.

Svar:  Informasjon om eiendomsskatt (skatteseddel) som du mottar en gang i året, vanligvis i slutten av februar, er ikke en faktura, bare opplysninger om årlig eiendomsskatt.

Svar: Faktura som er sendt ut gjelder for 2 måneder. Fakturadato styrer hvilken eier vi skal sende faktura til. Den som var eier på tidspunktet vi sendte ut fakturaen, er riktig mottaker. 

Vi forholder oss til tinglyst eier på tidspunkt for fakturering. Megler vil kunne bistå med avregning til ny eier, eller dere avtaler mellom dere selv. Det må ikke betales regning tilhørende andre da dette kan føre til opprettelse av e-faktua/avtalegiro. For de i denne situasjonen anbefaler vi at dere fordeler kostnadene på en annen måte. Vi kan dessverre ikke bistå med dette.
 

Svar: Eiendomsskatten faktureres sammen med de øvrige kommunale eiendomsgebyrene som sendes ut med forfall 15. februar, 17. april, 15. juni, 15. august, 16. oktober og 15. desember.

Svar: Ja, beløpet nederst i det innringede feltet på skatteseddelen er årsbeløpet. Årsbeløpet deles på seks terminer og kommer sammen med faktura for kommunale eiendomsgebyrer.

Svar: Ja, det kan det gjøre - i alle fall midlertidig, men ofte vil slike skader bli utbedret på bakgrunn av forsikring el.l. Du kan levere en skriftlig klage, hvor forholdene blir beskrevet. Vedlegg dokumentasjon, skadetakst eller bilder, der det foreligger.

All post vedrørende eiendomsskatt sendes til postmottak@narvik.kommune.no

Svar: Er taksten realistisk ved salg i et fritt marked uten heftelser på eiendommen? Hvis du mener at taksten er for høy er det mulig å klage. Klagenemnda vil kunne vurdere dette på nytt. Dersom taksten endres, kan klageren ende opp med både høyere og lavere takst.

All post vedrørende eiendomsskatt sendes til postmottak@narvik.kommune.no

Svar: Det har blitt gjort en verdivurdering ut ifra hva markedet er villig til å betale for huset ditt. Andre faktorer enn areal kan spille inn på verdien.

Svar: Eiendomsskatteloven tar ikke stilling til privatrettslige avtaler. Eiendomsskatten på slike eiendommer må deles mellom de forskjellige eierne internt.

Svar: Dette er på grunn av en privatrettslig avtale mellom deg og hytteeieren. Dersom det ikke foreligger opplysninger om hvem som eier bygningen, så vil den som er grunneier i utgangspunktet svare for eiendomsskatten. I Narvik kommune har vi så langt som mulig forsøkt å sende kravet om eiendomsskatt til den som faktisk eier hytta.

En måte å få denne avgiften over på hytteeier på papiret, er ved å tinglyse hjemmelsovergang på eiendommen. Man kan også undersøke om man får skilt ut en festet tomt eller punktfeste. Når dette foreligger, vil eiendomsskatten bli flyttet til riktig eier.

Svar: Nei. Både meglertakst og kommunens eiendomsskattetakst har antatt markedsverdi som utgangspunkt. Når kommunen, gjennom sakkyndig nemnd har fastsatt takst, har et overordnet mål vært å sikre likebehandling av eiendomsbesitterne. Dette er et forhold som meglerne ikke trenger å ta hensyn til, blant annet ved at de i mange tilfeller takserer potensialet ved en eiendom.

Svar: Du har seks ukers klagefrist fra 1. mars når skattelistene legges ut til offentlig ettersyn. Dersom eiendomsbesitter er uenig i skattegrunnlaget/taksten, må det sendes en skriftlig klage. Klagen må merkes tydelig med gårds- og bruksnummer, og eventuelt feste- eller seksjonsnummer. Klagen bør inneholde en forklaring/begrunnelse på hvorfor du mener taksten ikke er korrekt. All relevant dokumentasjon må vedlegges, for eksempel kopi av nylig avholdt takst, bilder av særskilte faktorer på eller i bygninger etc.

Eiendomsbesitter/klager må påregne at det gjennomføres ny befaring/besiktigelse, for å vurdere nye momenter, og bør stille seg disponibel for tilrettelegging for dette. Klage på taksten vil i første omgang gjennomgås administrativt, slik at eventuelle feil kan rettes. Sakkyndig nemnd vurderer så klagene. Blir klagen tatt til følge, endres taksten. Opprettholdes taksten, oversendes klagen til sakkyndig klagenemnd. Taksten kan da gå opp eller ned, eller den kan opprettholdes. Avgjørelsen her er endelig og kan bare overprøves av domstolene.

Svar: Eiendomsskatten kreves inn sammen med de andre kommunale avgiftene. Denne fakturaen må betales, selv om du er uenig i beløpet eller takseringen, og sender klage til kommunen. Hvis du får medhold i din klage, vil det du har betalt for mye, bli trukket fra på neste faktura eller tilbakebetalt.

Svar: Det er ikke adgang til å fastsette forskjellige skattesatser for henholdsvis bolig- og fritidseiendommer, og ved tilordning av eventuelt bunnfradrag er det ikke adgang til å ha forskjellig kronebeløp for bolig- og fritidseiendommer. Ved taksering er det videre ikke adgang til å legge til grunn ulike prinsipper for boliger og hytter.

Men eiendommens takstverdi skal etter loven fastsettes ut fra antatt markedsverdi ved en normalsalgssituasjon. Fritidsboliger omsettes gjerne i et litt annet marked enn boliger. Taksten kan derfor være forskjellig.

Svar: Eiendomsskatt kan nedsettes helt eller delvis eller ettergis, dersom det har oppstått spesielle forhold som vil gjøre det svært urimelig å innkreve eiendomsskatten, jf eiendomsskatteloven § 28: "Gjer særlege grunnar at det kom til å verta særs urimeleg om heile eigedomsskatten vart innkravd, kan skatten setjast ned eller ettergjevast av formannskapet."

Etter praksis må skattyteren for eksempel ha fått redusert inntekt på grunn av sykdom, ulykke eller lignende og samtidig ikke ha formue som eiendomsskatten kan betales med, eller det kan være at eiendommen er ødelagt av brann eller naturkatastrofe. Skattyteren har ikke krav på nedsettelse eller ettergivelse. Dette må avgjøres av formannskapet i enkelt tilfelle for ett år av gangen.