Hva kan en ergoterapeut hjelpe deg med?
Hvis du har nedsatt fysisk funksjonsevne, kan du få hjelp av en ergoterapeut med hjelpemidler og tilpasning av hjemmet ditt. Målet er at du skal bli mest mulig selvstendig og slippe å være avhengig av annen hjelp i hverdagen.
Arbeidsoppgavene omfatter
- hjemmebesøk i brukerens hjem, og oppfølging på institusjon, skoler, barnehager eller andre aktuelle arenaer
- kartlegging, vurdering, opptrening og tilrettelegging for daglig aktivitet; Når sykdom, funksjonsfall eller miljøfaktorer påvirker hvordan du mestrer daglige aktiviteter eller gjøremål
- kartlegging av ditt behov for tekniske hjelpemidler; Bruk av hjelpemidler kan være et av tiltakene for at at mennesker med funksjonsnedsettelse skal kunne oppleve deltakelse og mestring i hverdagen. Bruk av hjelpemidler kan kompensere for eller erstatte tapt funksjon, og det vil alltid være viktig å vurdere om bruk av hjelpemidler vil hemme eller fremme en persons funksjon og muligheter for aktivitet
- bistand til å søke på aktuelle hjelpemidler innenfor bevegelse, syn, hørsel, kommunikasjon og kognisjon. Ergoterapeuten gir opplæring, følger opp, og tilpasser hjelpemidlene du har fått låne fra NAV Hjelpemiddelsentralen i Nordland, og vurderer om hjelpemidlene fungerer for deg
Langtidsutlån hjelpemidler - et varig behov
- for å få hjelpemidler til langtidsutlån må du ha varig (over 2 år eller livet ut) og vesentlig nedsatt funksjonsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte
- det er NAV Hjelpemiddelsentralen i Nordland (Bodø) som formidler langtidsutlån etter søknad og vedtak. Det innvilgede hjelpemidlet sendes fra Bodø til Lokalt Hjelpemiddellager i kommunen, og leveres deretter til deg. Lokalt Hjelpemiddellager vil bistå deg med montering og lett opplæring
- du kan selv søke på hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentralen, spørre Hjemmetjenesten om hjelp til å skrive søknad ved behov for konkrete og enklere hjelpemidler, eller henvise deg selv til kommunens Ergoterapitjeneste hvis du ønsker kartlegging og helhetsvurdering av hva som kan være aktuelle hjelpemidler for deg
- NAV hjelpemiddelsentralen låner ikke ut gelender, støttehåndtak, gripetang, forhøyningsklosser eller småhjelpemidler til kjøkken og bad. Dette må kjøpes selv. Informasjon om tilskudd til rimelige hjelpemidler finner du på Tilskuddsordning forrimelige hjelpemidler (småhjelpemidler) nav.no og søknadsskjemaet til NAV Hjelpemiddelsentralen
Korttidsutlån hjelpemidler - et kortvarig behov
- Ta kontakt med lokalt hjelpemiddellager i bemannet åpningstid, enten per telefon eller ved oppmøte. Her finner du mer informasjon om hjelpemiddellageret i Narvik narvik.kommune.no
- Kommunen har et begrenset utvalg av hjelpemidler til korttidsutlån som kan lånes ut for en periode på 3 måneder ved kortvarige sykdomstilfeller, eller som forskuttering på hjelpemidler i påvente av levering fra NAV Hjelpemiddelsentralen.
- Eksempler på hjelpemidler Lokalt Hjelpemiddellager kan ha inne til korttidsutlån er; rullator, prekestol, toalettforhøyer, arbeidsstol og manuell rullestol.
Henvisning til ergoterapitjenesten
Du kan henvise deg selv eller ditt barn direkte til Ergoterapitjenesten ved bruk av vårt Henvisningsskjema i linken under, uten krav til legeerklæring eller rekvisisjon.
Din fastlege, sykehus, andre kommunale tjenesteytere eller dine pårørende kan også henvise deg til ergoterapitjenesten på dine vegne dersom du gir fullmakt til det. Ved behov for hjelp til å søke om synshjelpemidler eller varmehjelpemidler behøver vi dokumentasjon/legeerklæring på ditt funksjonstap før en søknad om hjelpemidler kan sendes til NAV Hjelpemiddelsentralen.
Bruk henvisningsskjema til Fysio- og Ergoterapitjenesten (PDF, 127 kB)
Husk! Ikke send sensitive personopplysninger i e-post.
Hvordan prioriteres du
1. Rask intervensjon vurderes å ha særlig stor betydning for brukerens funksjonsnivå, lindring og livskvalitet.
Problemstillinger
- Terminalfase/ kort forventet levetid.
- Brått funksjonstap og/ eller akutte behov.
- Akutte overgangsfaser.
Maks Ventetid
7 dager
2. Tidlig intervensjon vurderes å ha stor betydning for å sette brukeren i stand til å gjenvinne, utvikle eller opprettholde funksjonsnivå og hindre ytterligere funksjonstap
Problemstillinger
- Akutt sykdom/skade/lidelse hvor funksjon eller smertetilstand vesentlig forverres dersom iverksetting av tiltak utsettes
- Alvorlig sykdom hvor tiltak er rettet mot lindring i betydelig grad, egenaktivitet eller sosial deltakelse.
- Brått funksjonstap.
- Overføringsfaser mellom spesialisthelsetjeneste, korttidsavdeling og kommunehelsetjenesten hvor tiltak må påbegynnes raskt.
Maks Ventetid
14 dager
3. Intervensjon forventes å ha betydning for brukeren for å forbedre og/eller opprettholde funksjonsnivå og livskvalitet.
Problemstillinger
- Begynnende funksjonstap.
- Kronisk sykdom/ funksjonsproblemer i faser med forverring.
- Personer i overføringsfaser der tiltak kan vente.
Maks ventetid
30 dager
4. Intervensjon anses som hensiktsmessig for bruker, men kan vente.
Problemstillinger
- Funksjonsproblemer/ kronisk sykdom i stabil fase.
- Planlagte overføringsfaser.
- Oppfølging nødvendig. Kan planlegges i god tid.
Maks ventetid
90 dager
Terapiridning, frisklivssentralen og ulike terapigrupper
Maks ventetid
Fortløpende
1. Rask intervensjon vurderes å ha særlig stor betydning for brukerens funksjonsnivå, lindring og kvalitet.
- Terminalfase/ kort forventet levetid.
- Lungeproblemer, akutt fase.
- Har trykksår.
- Rehabiliteringspasienter.
- Nyopererte
- REO-pasienter med behov for fysio- eller ergoterapi.
2. Tidlig intervensjon vurderes å ha stor betydning for å sette brukeren i stand til å gjenvinne, utvikle, eller opprettholde funksjonsnivå og hindre ytterligere funksjonstap.
- Alvorlige og/eller kroniske lidelser i aktiv fase.
- Lungeproblemer, aktiv fase.
- Forverring psykisk helse, livskvalitet og funksjonsevne.
- Stor fallrisiko uten tidligere igangsatte tiltak.
- Demens/ kognitiv svikt/ nedsatt hørsel. Bor alene.
- Fare for trykksår.
- Tilrettelegging ved utskriving fra 2. linjetjenesten.
- Hurtig progredierende lidelser.
- Hørsel - brannvarsling
3. Intervensjon forventes å ha betydning for brukeren for å forbedre og/eller opprettholde funksjonsnivå og livskvalitet
- Kroniske lidelser og psykosomatiske plager i faser med forverring.
- Fallrisiko.
- Demens/ kognitiv svikt/ nedsatt hørsel. Bor sammen med noen.
- Utredning og funksjonsvurdering. Eks: bolig, bil, kognitiv funksjon.
- Vurdering for henvisning til spesialisthelsetjenesten. ¤ Overgangsfaser; Skole til arbeidsliv, bytte av arbeidsplass, ny bolig.
- Problemer med utføring av ADL; Bo i egen bolig, delta i arbeidsliv, eller mestre omsorgsansvar (både somatikk og psykiatri).
- Oppstart Individuell Plan.
4. Intervensjon anses som hensiktsmessig for bruker, men kan vente.
- Varig nedsatt funksjonsnivå/ kronisk lidelse i stabil fase. Behov relatert til hjelpemidler, veiledning og trening/behandling.
- Bistand i overgangsfaser (eks. skole/dagsenter/arbeid).
- Behov for bolkevis/periodisk behandling.
Ikke prioritert / Ivaretas av annen instans.
- Kan benytte seg av privat fysioterapeut med driftsavtale.
- Når andre instanser kan søke om enklere hjelpemidler.
- Støttestrømper!
1. Rask intervensjon vurderes å ha særlig stor betydning for brukerens funksjonsnivå, lindring og kvalitet
- Lungeproblemer, akutt fase.
- Har eller står i fare for å utvikle trykksår. For eksempel ryggmargskade/ nyopererte.
- Intensiv behandling. Eks. oppfølging etter botoxinjeksjon/ operasjoner
2. Tidlig intervensjon vurderes å ha stor betydning for å sette brukeren i stand til å gjenvinne, utvikle, eller opprettholde funksjonsnivå og hindre ytterligere funksjonstap.
- Lungeproblemer, aktiv fase.
- Forverring i psykisk helse, livskvalitet og funksjonsevne.
- Spedbarn med torticollis, asymmetri, fødselsskade.
- Motorisk vurdering av spedbarn/barn > 1 år.
- Premature spedbarn. ¤ Vurdering av spedbarn med fotproblematikk.
- Progredierende lidelser, aktiv fase. ¤ Revmatiske og ortopediske lidelser, aktiv fase.
- Akutt hjelpemiddelbehov, eller for tilrettelegging av omgivelser.
- Nyopererte barn/unge.
3. Intervensjon forventes å ha betydning for brukeren for å forbedre og/eller opprettholde funksjonsnivå og livskvalitet.
- Langvarige psykosomatiske plager.
- Barn/unge med sen motorisk utvikling, og sammensatte vansker.
- Vurdering av fotproblematikk. ¤ Lungeproblemer, kronisk fase.
- Funksjonshemming. Behov for tilrettelegging og/eller hjelpemidler.
- Barn/unge med progredierende, revmatiske, ortopediske, nevrologiske og/eller genetiske lidelser.
- Bistand i overgangsfaser; eks barnehage eller skole.
- Oppstart Individuell Plan.
- Vurdering av smerteproblematikk i muskel/skjelett.
4. Intervensjon anses som hensiktsmessig for bruker, men kan vente
- Overvekt/fedme.
- Behov for utredning/funksjonsvurdering (Eks. bolig, bil, kognisjon).
- Varig nedsatt funksjonsnivå i stabil fase.
- Ungdom med sen motorisk utvikling, og sammensatte vansker.
- Kronisk lidelse, stabil fase. Oppfølging, veiledning og vedlikehold.
Ikke prioritert/ Ivaretas av annen instans
- Kan benytte seg av privat fysioterapeut med driftsavtale.
Kontakt oss
Telefon: 76 91 29 90
Besøksadresse: Sykehusveien 3A - 3. etasje 8516 Narvik
Postadresse: Fysio- og ergoterapitjenesten, Narvik kommune, postboks 64, 8501 Narvik.
Enhetsleder: Kari Plener
Telefon: 76 91 29 94 / 992 37 122
E-post: kari.plener@narvik.kommune.no
Enhetsleder Kari Plener.
Kommunale Ergoterapeuter
Berit Røen
E-post: berit.roen@narvik.kommune.no
Mari Eidissen
E-post: mari.eidissen@narvik.kommune.no
Jenny Grundstad
E-post: jenny.grundstad@narvik.kommune.no
Anders Løvold
E-post: anders.lovold@narvik.kommune.no